Pæremos mot høstdepresjon

Jeg liker egentlig ikke høsten. Mørket og kulda får meg fort til å savne lange og lyse sommerkvelder. Hvert år kjenner jeg at humøret synker i takt med gradene på gradestokken. Årets høstdepresjonen kom snikende med en gang jeg fant fram hanskene innerst i skapet. Jeg måtte ty til dem for å kunne fortsette å bruke sykkelen til jobb om morgenen. Nå er det slutt på moroa tenkte jeg. Nå går det bare en vei, og den blir mørkere og mørkere.

Men heldigvis ble det annerledes i år. På besøk hjemme hos mamma og pappa i Arendal forstod jeg endelig gleden som ligger i høstens verb – å høste.

Pappa hadde sådd i våres. Og det hadde vært hakket mer vellykket en vårt hageprosjekt i Herligheten (i alle fall når det gjelder gulrøtter). Til fiskemiddagen spiste vi gulrøtter som han hadde dyrket i kjøkkenhagen. De var små og hadde rare fasonger, men siden de smakte godt ble ikke pappa mindre stolt av den grunn. ”Kortreist og økologisk” sa pappa kry ved middagsbordet.

Etter middagen foreslo mamma at vi skulle lage pæremos av pærene hun hadde fått av en snill nabo. Jeg har alltid ønsket å være en sånn jente som lager ting fra bunnen. Som høster og sylter og moser og koker. Men jeg får det ikke så ofte til. Jeg har ikke tid, har jeg pleid å tenke. Det kan jeg gjøre når jeg blir voksen.

Men så stod vi plutselig der og kuttet opp pærer. Vi kutter noen til, hørte jeg meg selv si. Det var jo faktisk veldig stas og lage sin egen pæremos. Og lett var det også:

Vi kuttet opp 1 kg pærer. Kokte det med 1 dl vann og 2 dl sukker. Etter noen få minutter koking var pærene myke nok til å kunne moses. Og vips, så hadde vi pæremos. Om du skulle ønske å gjøre pæremosen litt sprekere kan du tilsette en skvett lime eller sitron og litt kanel.

Jeg tror jeg kan bli veldig glad i å høste og lage egen mos og syltertøy. Kanskje kan jeg til og med bli glad i høsten?

Hvert år er det mye frukt som blir liggende å råtne rundt forbi i hager. Neste høst skal jeg huske på at det går an å spørre om å få plukke den. Det anbefaler jeg alle andre også. Jeg er overbevist om at høsting er den beste medisin mot høstdepresjon.