Jeg liker egentlig ikke høsten. Mørket og kulda får meg fort til å savne lange og lyse sommerkvelder. Hvert år kjenner jeg at humøret synker i takt med gradene på gradestokken. Årets høstdepresjonen kom snikende med en gang jeg fant fram hanskene innerst i skapet. Jeg måtte ty til dem for å kunne fortsette å bruke sykkelen til jobb om morgenen. Nå er det slutt på moroa tenkte jeg. Nå går det bare en vei, og den blir mørkere og mørkere.