Jeg var på middag hos min venn Helene for en stund tilbake. Det første hun sa når jeg kom inn døra var «Siri, du MÅ blogge om Fairphone». Hun hadde nettopp fått seg ny telefon etter å ha innsett at det var på tide å bytte ut sin kjære Nokia 3210. Da hun begynte å fortelle ble jeg nysgjerrig. Til og med imponert. Etter å ha gjort litt research er jeg frelst.
Den har virkelig blitt en del av livet til de fleste av oss. Smarttelefonen har revolusjonert og ramponert våre sosiale liv. Jeg er en av dem. For tre år siden arvet jeg en iPhone 4 av pappa. Jeg har den fortsatt. Den er knust og teipet. Og batteriet lader seg ut i løpet av noen timer. Den er det kjæreste jeg eier og jeg er helt oppslukt. Venninner, familie og kjæreste har måtte gjemme den for meg.
Jeg har blitt bedre da. Jeg lover.
Barnearbeid og blodige metaller
Poenget er at jeg alltid har hatt et ambivalent forhold til denne telefonen. Jeg er helt avhengig av den, samtidig som jeg vet at Apple er en del av en milliardbransje som har mange svin på skogen. For noen år siden ble Apple tatt med buksene nede da det viste seg at det var barnearbeidere og ulovlige arbeidsforhold hos flere av deres underleverandører.
Det har også vært mye snakk om metallene som brukes i produksjonen. Kobolt brukes i oppladbare mobilbatterier, tinn og coltan er også metaller som er mye brukt. Alle disse tre metallene er det store forekomster av i Kongo. De er ofte hentet ut av gruver som er med på å finansiere blodige konflikter i området. Barnearbeid er mer en regel enn unntak. Det er laget en dansk dokumentarfilm om det som ligger på you tube. Trailen er her:
Fairphone – Changing the way products are made
Jeg ble derfor veldig interessert når Helene begynte å fortelle om Fairphone. Fairphone er en bedrift fra Nederland som jobber aktivt med å endre hvordan produkter i dag blir solgt. Deres fundament er bygd på etiske retningslinjer for produksjonen og full åpenhet for forbrukeren. De bruker gruver i Kongo der pengene fra gruvene går til å bygge lokalsamfunnet i stedet for å støtte militsen.
De er opptatt av bærekraftig design. Det vil si at de vil at produktet skal være mer holdbart og i tillegg mer brukervennlig slik at man selv kan reparere telefonen. Eller som de sier: «If you can´t open it. You don´t own it». Man må la brukerne ha kontrollen over produktet. Derfor sender de deg reservedeler og «do-it-yourself» instruksjoner når noe er ødelagt. Sjansen for at iPhonen din blir reparert av Apple er liten, du får ny telefon. Sannsynligheten for at de ville gitt deg instruksjoner på hvordan du selv åpner iPhonen og skifter det knuste displayet er enda mindre.
Livssyklusen og transparens er satt i fokus
I april 2014 ble den første livssyklusanalysen lagt fram. Fairphone har kartlagt alle utslippene knyttet til produksjonen. Nå jobber de aktivt med å redusere utslipp på alle kanter. Hjemmesidene deres er som en våt drøm for alle bevisste forbrukere der ute. Her ligger hele selskapets strategi ute og du kan selv se hvor alle pengene du kjøper telefonen for går. Det beste av alt er at telefonen er langt billigere enn noe annet Apple-produkt på markedet.
Så Helene har kjøpt telefon da. Og jeg fikk se på den. Og vet dere hva? Den ser ut og virker akkurat som en vanlig smarttelefon. Den har bra kamera, Android system og best av alt «skrapefritt glass» laget av Dragontrail glass. Noe IKKE iPhone har (som kanskje flere av oss har erfart?).
Potensielle ulemper
I frykt for å høres helt nyfrelst ut, skal jeg nevne noe som kan være problematisk. Helene har ventet på telefonen sin i flere måneder nå. Dette er fordi Fairphone ønsker å være 100 prosent selvfinansiert. Det betyr at de var avhengig av at nok antall mennesker hadde forhåndsbestilt telefonen for at de hadde penger til å produsere den. Helene var med på spleiselaget og som følge av det kunne Fairphone produsere 35 000 nye telefoner. 24 700 av disse er allerede solgt. Det betyr at det er litt under 10 000 ekemplarer igjen som man kan få levert innen 10 dager. Bestiller man etter dette er man med på et nytt spleiselag. Tilbud etterspørsel får ny betydning. De vil ikke produsere mer enn de får solgt. Jeg synes det er dødskult, men forstår at ikke alle kan vente månedsvis på ny telefon.
Ok. Jeg skal avslutte her. Før dere tenker at jeg har mistet det helt. Men tenk om alle tingene vi bruker kunne følge de samme prinsippene – transparens, bærekraftige og etiske retningslinjer for produksjon, eierskap til forbrukeren og ikke minst en bærekraftig økonomi. Jeg sier på ingen måte at alle burde kaste sine gamle telefoner og kjøpe en fairphone, men det er verdt å reflektere over hvordan det hadde vært hvis man stilte de samme kravene til alle produkter man omgir seg med.
Og ja, ved neste lønning skal jeg bestille meg en Fairphone.
Legg igjen en kommentar til Erling Avbryt svar