GRØNNE JENTER

Blogg

  • Vi introduserer Grønn Vibe Check

    Spalten der vi introduserer noe som er en Vibe, og sjekker om den er grønn

    Hva tenker du på når jeg skriver “grønn jente”? Dette snakka Nora og jeg om mens vi slukte Palak Paneer og øl i skyggen på Punjab Tandoori en svett juni ettermiddag i fjor. Vi var helt i oppstarten og idéfasen av Grønne Jenter 2, gira, og snakka i munnen på hverandre om alt vi kunne skrive om. Vi ramsa opp ting som grønnvasking av deadstock-materialer i motebransjen, bygningsmaterialer, samvittighet, togferier, pliktfølelse, shampobar, fermentering, bærenett, ta-med-kopp-rabatt, surdeig, kombucha, økologisk kjøkkenspray – 

    Før en av oss (mest sannsynlig Nora) stoppa opp og sa «Vent litt, ER kombucha GRØNT?» Det var stille et par sekunder før vi landa på: Nei? Kombucha er definitivt en Vibe, men er det en Grønn Vibe? Har vi havna på et spor der alt som viber Granola Girl også viber grønt, og i så fall, stemmer det?  Scorer hjemmelaga müsli og kildesortering likt på grønn-ugrønn-skalaen? Eller er hjemmelaga müsli selvrealisering for influensere med for mye tid? 

    Hadde vi blanda sammen grønne ting med alle ting vi liker?  Svaret var kanskje ja. Men selv om mye av dette ikke kan stemples som grønt*, er de ikke direkte ugrønne heller. Klimanøytale, som noen også sier.

    På samme måte som (nesten) alle voksne jeg kjenner sier «Ja, vi får se på det, ta en vurdering» hver gang jeg foreslår noe, hjemme eller i arbeidslivet, enten det gjelder lovdata eller lånesøknader, innvilgelse av stipender, realkostnader og ROS-analyser, er det nå min tur til å Ta En Vurdering. Eller en Vibe Check, om du vil. Så her kommer Grønn Vibe Check, der vi presenterer noe som er Vibe, og sjekker om den er grønn. 

    *Dette er jo sakens kjerne: Hva er gRønT? Her kan det selvfølgelig argumenteres i absolutt alle retninger, jeg blir sliten av tanken. Kan man argumentere for at hjemmelagd müsli ikke trenger engangsemballasje? Men på andre siden strøm til oppvarming av ovn. Som jo også butikkmüsli også gjør. Bare at den er lagd i større kvantum. Og det er kanskje mer effektiv strømbruk? (Jeg orker ikke) Jo mer jeg tenker på det, jo verre blir det. Ingenting er svart/hvitt (eller grønt/ugrønt, hehehe hehehe sorry). 

    Hva som ER grønt per def har jeg ikke tenkt til å prøve å svare på. MEN denne spalten trenger en ramme. Jeg trenger noe å forholde meg til og spalten trenger en slags forutsigbarhet. Så nå befinner jeg meg i den situasjonen at jeg må prøve å definere noe:

     Jeg tenker at det må oppfylle et eller begge av disse punktene: 

    1. Det har positiv påvirkning på klima og/eller miljø, men den trenger ikke være stor. Det bidrar til redusering av utslipp. Dvs at klimanøytralt ikke er godt nok i denne spalten.
    2. Det er et grønnere alternativ til noe som allerede eksisterer/gjøres, og som kommer til å fortsette å eksistere/gjøres innafor rimelighetens grenser (hva vanlige folk gjør til vanlig)*

    Foreløpig forholder jeg meg til disse relativt vage punktene. Det kommer ikke til å gi 100% mening hele tida. Her er det ingen fagfellevurdering (hvor er dere, @grønnegutter?). Gjør dere klare for disclaimers. 

    EKS: Surdeig

    Oppfylles punkt 1? Nei, surdeig bidrar ikke positivt til klima eller miljø. Det faller i kategorien klimanøytral, som vi har definert som ikke bra nok i denne spalten. 

    Oppfylles punkt 2? Nei, surdeig er ikke et direkte alternativ til noe annet med mye utslipp.

    Vudering: Grønt? Nei. Vibe? Definitivt. 

    Xx Lydia

    *Jeg kan ikke si at å fly til Italia fem ganger i året er grønt fordi det er et grønnere alternativ enn å fly privatfly til Italia fem ganger i året, ei heller si at det er grønt fordi det er grønnere enn å fly til Italia seks ganger i året, da hverken privatfly eller seks turer er noe vanlige folk gjør til vanlig. Og det kan jeg bestemme fordi dette er min spalte. 

  • Året jeg oppdaget plarn

    Velkommen til 2016, året jeg oppdaget “plarn”. Ikke hørt om? Det skulle jeg ønske jeg heller aldri hadde gjort. “Plastic yarn” er hjemmelaget garn laget av oppklippet plastavfall. “En genial måte å bruke overflødige plastposer” tenkte jeg. I løpet av en intens periode strikket jeg alt fra blomsterpotter til sandaler. Erkjennelsen om at sandalene aldri kan brukes uten å frigjøre masse mikroplast kom ganske rett etter jeg hadde festet den siste remsen med søppelpose.

    Stolt sandaldesigner på Natur og Ungdoms landsmøte
    Kreativ bruk av feilproduserte matavfallsposer
    Blomsterpotteovertenning

    Interessen for plarn kom som en del av en større omveltning i mitt liv: oppdagelsen av Zero Waste-bevegelsen. En veldig pen dame på YouTube overbeviste meg om at mitt beste bidrag til miljøkampen var å slutte å produsere søppel. Den sommeren så jeg utallige videoer om mensenkopper, og entusiasmen varte lenge nok til at jeg malte meg rosa på halloween. Av en eller annen grunn var det ingen som tok referansen??

    Whats not to get??

    Høsten 2016 dro jeg på mitt første lokallagsmøte i Natur og Ungdom. Jeg ville gjerne dele min nye interesse for Zero Waste med andre likesinnede, og håpet at dette kunne gi meg anledning til å snikskryte av den fine blomsterpotta jeg hadde strikket av Rema 1000-poser. Det viste seg imidlertid at noe av poenget med å organisere seg var å slippe å strikke en bedre verden. I Natur og Ungdom var alle opptatt av LoVeSe (oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja). Ingen ville bli med på min plarn-misjonering. I stedet dro jeg på sommerleir i Lofoten, nakenbadet i midtnattssol med mine nye venner, ble avstandsforelsket og hadde allsang med gamle arbeidersanger. Jeg malte banner, møtte politikere, arrangerte seminar og lærte om politikk og bærekraft. Tiden i Natur og Ungdom ga meg tro på endring gjennom fellesskap. Da vi vant kampen om oljeboring i LoVeSe trodde jeg på at engasjement nytter. Vi kan gjøre en forskjell. 

    Følelsen av fremtidshåp og tilhørighet har falmet med årene. Nyhetssakene om skolestreik har blitt erstattet av krig, polarisering, individualisme på speed og påfølgende nummenhet. 

    En del av meg vil bare reise tilbake til 2016, da jeg kunne lage dyi-tannkrem og føle at jeg endret verden med natron og peppermynteolje. Det er så herlig naivt, men det bidro også til et pågangsmot og et håp jeg har savnet i ettertid. Det er allikevel Natur og Ungdom som kan ta mesteparten av æren for min fremtidstro i denne perioden. Delvis fordi politisk arbeid kan føre med seg større endringer enn enkeltpersoner kan få til alene. Aller mest fordi jeg aldri følte meg alene i Natur og Ungdom.

    Dette er grunnen til at jeg er med på å starte opp Grønne Jenter igjen. Jeg trenger et fellesskap, og det er det dette bloggkollektivet har blitt for meg. Det siste året har Nora, Lydia, Sofie og jeg møttes og snakket om plarn, tørrsjampo i pulverform, flyskam, organisasjonsliv og loppisshopping. Vi har ikke løst noen verdensproblemer. Vi har bare vært sammen om å le av rare ting vi gjorde i 2016, og vært sammen om å drømme om alt vi kan få til i 2026. Min drøm er at flere kan bli med på dette fellesskapet, fordi jeg tror vi alle trenger det. Så jeg er veldig takknemlig for at du leser dette. Det føles bra å vite at vi er flere<3

    xoxo Hilja

  • Grå og glad i 2026…bitter sweet??

    Grå og glad i 2026…bitter sweet??

    Akkurat nå er jeg i Bolivia, jeg har flydd til andre siden av kloden, busser gjennom Sør-Amerika og tar fly der strekningene er litt lengre. Jeg spiser kjøtt nesten hver dag her, og kjøpte meg nye t-skjorter fra Cubus før jeg dro. Kan jeg i det hele tatt kalle meg en grønn jente?

    Reiser jeg litt tilbake i tid, til da var jeg var ca. tolv år hadde jeg nok ikke kalt 2026-versjonen av meg selv særlig grønn. Da jeg var tolv år meldte jeg meg inn i grønn ungdom, og ut av fotballklubben fordi de ble sponsa av Eqinor og vi spilte på kunstgress… Jeg ble vegetarianer, kjøpte alle klærne mine brukt og begynte å gråte da jeg var på Gardermoen. På mange måter er jeg litt imponert over at jeg var SÅ dedikert, men heller ikke så veldig overrasket over at den enorme dedikasjonen sakte, men sikkert har dabbet litt av.

    Jeg tror det skyldes primært to ting. For det første tror jeg tolv år gamle meg levde en VELDIG streng og moraliserende livsstil som var alt annet enn bærekraftig og sunt i lengden. Det var altoppslukende og strengt, og noe jeg har brukt litt tid på å løsrive meg fra. Jeg tror det er viktig å leve grønt, men uten at du kutter og ofrer alt for mye. For fotball er gøy, og det synes jeg man skal spille, også kan man heller endre det politisk parallelt. Klær er bra å kjøpe brukt, men det å kunne kjøpe seg en bukse og t-skjorte som passer en gang i blant synes jeg burde være en selvfølge. Det samme gjelder kjøtt. Det finnes så mange ulike måter å produsere kjøtt på, og lokal produsert norsk kjøtt, i moderate mengder, kombinert med et vegetarisk kosthold synes jeg også burde være lov. 

    Jeg tror og kampviljen min har dabbet litt av på grunn av manglende politisk vilje og handling fra de store partiene, olje olje olje er som grillet inn hodene på de mektigste politikerne i verden, på tross av at vi vet at vi står overfor den største økologiske kollapsen og klimakrisen i historien. I tillegg har verden blitt et kaotisk sted de siste ti årene, og det å endre hele økonomien til fornybart er både omfattende og dyrt. Men perspektivet om at olje er med på å gjøre verden mer ustabil glemmes gang på gang i de store beslutningene, og perspektivet om at å fortsette med fossilt vil bli dyrere for samfunnet i lengden blir gang på gang gjemt.

    Jeg synes det er viktig å si at jeg ikke vil at vi skal gå over til fornybart fordi jeg synes det virker lett som en plett, men fordi det er helt nødvendig. Vi er nødt til å innføre drastisk politisk endring, for å verne om vår felles fremtid som allerede har begynt å oppleve konsekvensene av fatal klimapolitikk. Og Norge, med alle våre enorme ressurser burde tørre og gå frem som et eksempel, og bruke ressursene våre til å bane vei inn i en fornybar verden. 

    I den verden vi lever i i dag, føles det ganske feigt og teit å si at jeg ikke orker å engasjere meg mer. Jeg er ikke en klimaversting,og jeg spiser fortsatt ganske grønt og kjøper lite klær, men jeg kjenner, eller har kjent på, en voksende motløshet de siste årene…hva er poenget??

    Det er her grønne jenter 2.0 kommer inn for min del. Når Nora, Lydia, Hilja og jeg har møttes har vi vel vært ganske enige om at vi er lei av å være moraliserende og følge prosjekt perfekt grønn jente til punkt og prikke. Vi er alle enige om at tiden er inne for å redefinere hva det vil si å være en grønn jente i 2026. 

    For i den verdenen vi lever i i dag føles det både viktigere enn noen gang å engasjere seg, og mer demotiverende enn noen gang å kjempe for vår felles fremtid.

    Etter at jeg i fjor skrev et innlegg i VG om denne motløsheten var responsen enorm og jeg forstod at vi er mange som kjenner på den samme motløsheten overfor klimapolitikken i verden. Derfor tror jeg det er viktig å ta tak i hvordan vi kan gjøre klimaengasjement hot igjen, og få det til å vare, engasjere og ikke minst være gøy!!

    Så selv om jeg kanskje ikke er en grønn jente gjennom øynene til tolv år gamle meg, er jeg gråere og gladere, og vil finne ut av hvordan jeg kan bli litt grønnere igjen, og fortsatt være glad.

    Jeg gleder meg til å utforske hva det vil si å være grønn jente i 2026, og finne mer ut av hvordan man kan leve grønt, uten å bli en total grønnskalle….

    Until next time, xoxo Sofie 

  • GRØNNE JENTER ER TILBAKE

    2026 ER I GANG OG DET ER VI OGSÅ

    Grønne jenter startet som rosablogg i 2015 for å inspirere til grønne livsstilsvalg, og traff tidsånden med et smell. Bloggen besto av unge jenter som skrev om alt fra menskopper og halloumi til togferier og plastfrie sexleketøy. De inspirerte tusenvis av lesere til å leve grønnere med et budskap om enklere liv og grønn luksus.

    Ti år senere har verden forandret seg. Siden sist har selskaper med fet profitt fortsatt å tjene penger på fossilt. Samtidig fortsetter de å fortelle oss at det er vi som forbrukere som må redde verden i et system som er rigga mot oss. Mange unge føler seg desillusjonerte, gaslighta, eller rett og slett overveldet. Tidsånden er midt i mot, men behovet for grønne, progressive stemmer er større enn det noen gang har vært.

    Derfor relanserer vi nå Grønne Jenter.

    Vi er en ny generasjon grønne jenter – i generasjon Greta Thunberg – som samles i et tekstkollektiv for å utforske hva det betyr å være en grønn jente i 2026. Vi kommer fra ulike deler av miljøbevegelsen: vi har erfaring med aktivisme gjennom musikk, politikk, mote, finans, i spaltene og på gata. Vi tror på at personlig livsstil og politikk henger sammen.

    Vi er lei av å doomscrolle alene i algoritmestyrte medier. Vi orker ikke at man enten må være klimaengel eller klimasynder. Derfor vil vi utforske de vanskelige spørsmålene . For hvordan kan man egentlig være grønn over tid uten å brenne lyset i begge ender?

    Vi føler oss ferdige med influensere som grønnvasker yogaretreaten sin på Costa Rica, og bedrifter som påstår at de er grønne, men som handler stikk i strid av det de mener. Grønne jenter vil skrive om det som faktisk er grønt, og utforske hvordan man kan få klimaengasjementet til å vare. 

    Vil du bli med videre? Meld deg på e-postlista vår HER (vi lover å ikke spamme)

    xx Sofie Sinnes, Hilja Løvvik, Nora J. Heyerdahl og Lydia Ø. Nesje

  • Hva er en grønn jente i 2025?

    Hvordan responderer grønne jenter på fascistiske kupp?

    Hva er grønt og hva er grønnvasking i 2025?

    Siden sist har det skjedd mye i debatten om klima, miljø, natur og personlig ansvar.

    Vi er en gjeng som skal gjennopplive Grønne Jenter vol 2 (gen z takeover) og lurer på – hva tenker du? Kan man drive «grønn rosablogg» i 2025 med god samvittighet? Hva mener du? Vil du skrive gjesteinnlegg, eller bli med? Send oss en mail til  gronnejenter@gmail.com med ditt svar. Det kan være tekst, en tiktok, en sang, you name it.

    Xoxo Green Gruffalo-girl

  • Tilgi oss vårt daglige svinn

    Følelsen av gjenkjennelse kom krypende opp på meg da jeg så fotograf Luca Kleve-Ruuds utstilling “Vårt daglige svinn”. 1000 bilder av maten familien hans kaster hver dag kunne like gjerne vært bilder av min families matsvinn.  

    (mer…)

  • Green kids on the block

    Vi innrømmer det! Vi elsker å gjøre et godt kupp. På Green Kids svidde vi av hundrelapper. Heldigvis er alle varene brukt før.

    (mer…)

  • Grønne mødre

    Vi har visst blitt voksne, vi. De grønne jentene har blitt grønne damer. Halvparten har blitt grønne mødre. Faktisk hadde fem av oss foreldrepermisjon samtidig.

    (mer…)

  • Min flørt med Maridalsvannet

    Det hele kom som en stor overraskelse. Brått var det jeg trodde skulle bli en syk travel høst blitt helt uten innhold. En etterlengtet ferie, tja, det er faktisk ikke tilfellet når det ikke er frivillig. Det var på tide å gjøre noe med den ukelange deppefesten. Redningen begynte som en impulsiv sykkeltur en søndag.
    (mer…)

  • Den ultimate veganske festmaten

    2T3A2756

    Grønne Jenters Miriam delte den beste veganske oppskriften på festmat i Kamilles magasin «Juleidéer». Her gir vi deg oppskriften på «Pappas Nøttestek» til nyttårsaften! (mer…)