Månedens grønne gutt har gått frem og tilbake til Sydpolen, klatret Mount Everest og gått Las Vegas på langs. Med pulk. Ikke bare er Aleksander Gamme tøff, morsom og kjekk. Nå skal ha ta med seg trettenåringer til Nordpolen for å redde klima. At han i tillegg digger Grønne Jenter gjorde valget enda lettere.
Jeg møter Aleksander på Kobberhaughytta. Han skal holde foredrag. Jeg skal høre på.
Han kommer mot meg der jeg sitter på benken i sola.
– Det er du som er Malin, ikke sant? Jeg føler jeg kjenner deg allerede, jeg. Jeg har jo lest bloggen deres. Skal vi gå og bade?
[youtube https://www.youtube.com/watch?v=viLBwbN9LbQ&w=800&h=430]
Vi venter litt med den badinga. Jeg skal jo kåre Aleksander som månedens grønne gutt.
Han skal nemlig være programleder for en TV-serie på NRK hvor fire trettenåringer skal bli med på en vitenskapelig ekspedisjon til Nordpolen. På turen skal ungdommene lære om klimaendringer og om klimaforskning. Til slutt skal de presentere sine funn under de internasjonale klimaforhandlingene i Paris i 2015 (COP21).
Grønne Jenter er imponert over at Gamme setter fokus på ungt lederskap, klimaendringer og smelting av polisen. Vi håper også at TV-programmet kan bidra til å øke entusiasmen rundt klimaforhandlingene. De har nærmest stått i stampe siden forhandlingene i København i 2009. Møtet i Paris er det største klimamøtet siden 2009, og forhåpentligvis vil vi få en ny og bindende klimaavtale i 2015.
Jeg spør ham om hvordan det er å bli kåret til månedens grønne gutt. Det er få som klarer å uttrykke entusiasme slik som Aleksander gjør.
– Det er jo helt fantastisk! Jeg er imponert.
Aleksander føler seg ikke så grønn selv. Som fallskjermhopper med tusenvis av hopp bak seg, har han nok et større karbonavtrykk enn de fleste andre. Med TV-programmet ønsker han å rette litt opp i dette.
Han påpeker at veldig mange bryr seg om miljøet og at mange også gjør noen grep i livene sine, men at når alt kommer til alt er det enkelt å følge egoet og gjøre det man har mest lyst til i livet.
– Det er i bunn og grunn én eneste ting som er ufravikelig når det kommer til å tenke litt mer langsiktig med tanke på kloden. Det er å være mindre ressurskrevende. Hvis man justerer ned det man gjør, uansett hva man gjør, en del prosent. Da har man faktisk vært med på å bidra ganske mye i det store og det hele.
Det ble aldri noe bading på oss. Vi spiser gulasjsuppe i stedet. Jeg stiller et spørsmål. Han svarer. Jeg stiller et spørsmål til. Han stopper meg.
– Nå er det min tur til å stille spørsmål. Vi stiller hverandre spørsmål annenhver gang.
Jeg har jo lest bloggen deres, men hvem er egentlig Grønne Jenter?
Jeg forklarer hva Grønne Jenter gjør. Hvem vi er. Hva som er formålet vårt.
– Dere er jo helt superfantastiske. Sinnsykt rå damer! Sånne tiltak trenger man, og er det noe jeg kan bidra med – bare ring.
Jeg kjenner jeg rødmer. Så mye at jeg glemmer å få telefonnummeret hans.
FOTO: Petter Nyquist
Legg igjen en kommentar til Per S.R. Avbryt svar