Vårsnacks fra skogen

Det er vår! Vakre, modige vekster pryder skogbunn og hageflekker i alle mulige slags farger. Vet du hvilke av disse vekstene som er spiselige?

De rosa knoppene er en rabarbraplante som er på vei opp av jorda. Rabarbraen er flerårig, og trives godt i nordisk klima. Det er best å plukke stilkene før midtsommer, siden de får ganske mye oksalsyre i løpet av sommeren som i mengder kan gi litt mageknip. Prøv deg fram med rabarbrasyltetøy eller rabarbrapai denne våren!

De irrgrønne bladene øverst til venstre som minner litt om tulipaner eller liljekonvall, er faktisk skogens ville hvitløk; ramsløk! Ramsløken trives godt i løvskog nær bekker og elver i lavlandet, og den dufter intenst av hvitløk. For å være sikker på at man ikke plukker med seg giftig liljekonvall, så er det viktig å bryte av bladene for å kjenne hvitløkslukten. Ingen hvitløkslukt, ingen ramsløk. Enkelt og greit. Det sies at selv vikingene spiste ramsløk, og at man under krigen kunne få kjøpt denne urten i grønnsaksbutikker i Oslo. I København er ramsløk nå tilbake i utvalgte grønnsaksbutikker. Kanskje får vi snart kjøpt den i Oslo også?

Så hva brukes ramsløk til? Rå i salater, i supper og som krydder til det meste en vil bruke hvitløk til. Ramsløkpuré er kanskje den mest populære formen, og det er også en god måte å konservere urten på. Jeg gjorde følgende:

Skyll ramsløkbladene i kaldt vann for å fjerne eventuelle jordrester.

Den rå ramsløken blansjeres (forvelles) i ca 30 sekunder.

Etter forvelling legges urtene oppi kaldt vann.

Press ut vannet fra ramsløken, og la tørke litt på papir. Kjør urtene i en blender sammen med en god olivenolje og litt Maldon salt til du får en jevn og fin puré.

Voilà! Ramsløkpuré som kan holde i månedsvis i kjøleskapet (lurt å sterilisere glasset du bruker ved å koke det i vann i noen minutter, så slipper bakterier å finne sin vei inn i pestoen).