Da jeg var liten var noe av det beste jeg visste å tilbringe hele sommeren i hagen til besteforeldrene mine. Jeg høstet alt som bugnet av bær, frukt og grønnsaker mens jeg tenkte at hvis menneskene var en speiling av Guds bilde, så måtte bestemors hage speile himmelen. En annen ting jeg var veldig glad i som barn var å gå på ski. Jeg kan faktisk aldri huske å ha lært det, fordi jeg alltid har gjort det. Å gå på langrenn er en av få måter jeg identifiserer meg med norsk kultur i eget liv. Å henge i bestemors hage (eller min egen) og å gå på ski, er jeg for så vidt like glad i enda.
I en verden hvor klimautslippene bare øker, er det dessverre ikke sikkert at jeg får anledning til å videreføre mine glade barneaktiviteter og norske kulturgleder til egne barnebarn og i alle fall ikke oldebarn. Jeg deler frustrasjonen til norske bønder over dårlige avlinger de siste årene. Det har vært kalde somrer med uforutsigbart og mye nedbør. Mange steder i landet har man også vært plaget av flom. Skia ble bare koblet på føttene tre ganger denne sesongen. Hvordan føler du klimaendringene på kroppen? Kjenner du kanskje til noen som kjenner det enda bedre enn deg?
Tidligere denne uken skrev Kari-Anne og Zlata om at de går på kurs og lærer seg å dyrke jorda. De beskriver seg selv som grønnskollinger når det kommer til dyrking; og jeg føyer meg i rekka. Akkurat det, er jeg faktisk litt bitter for. Noen tok en beslutning om at de tingene jeg skulle lære meg som barn, ikke var å dyrke egen mat, holde dyr på skikkelig vis, eller reparere sokkene mine. Det er lenge siden potetferien byttet navn til høstferie, og man begynte plantet hendene i sydensand istedenfor tela høstjord. Resultatet er blitt at jeg lever et bittert liv med masse abstrakt kunnskap jeg ikke kan bruke til å leve et liv tett på det som faktisk gir meg liv. Det synes jeg er passe kjipt, og en dårlig beslutning. Men greit nok; å reparere tak, vegger, hullete gensere og å gro mat – det kan jeg lære meg.
Mine barnebarn og oldebarn derimot, risikerer å leve liv berøvet for snørike vintre i lavlandet. Hvilken kulturarv skal de fryde seg over? De må kanskje leve i et Norge med dårlige og uforutsigbare vekstforhold og kommer til å være enda mer avhengige av importert mat enn vi er i dag. Hva skal skje med dem når avlinger slår feil i de landene som Norge importerer mat fra? Det er ikke like lett for de som for meg «å bare dyrke litt selv». Fordi hvis jeg fortsetter å leve sånn som nå, vil kunnskapen om å dyrke egen mat være fem generasjoner fjernere. Hvis norsk politikk og næringsliv fortsetter med «samme prosedyre», vil vi ha uforutsigbart og kjipt klima og det meste av dagens dyrkbare mark vil være gjengrodd fordi gårdsbruk blir lagt ned i effektiviseringsprosessen av norsk jordbruk og matjord legges under asfalt fordi det er mer lønnsomt å bygge IKEA nå.
Politikerne våre sitter ikke lenger enn fire år av gangen med makta. Det er ikke så ofte at de tenker lenger enn «hvordan vinne neste valgkamp». Både de og jeg trenger hjelp fra noen med et nøkternt blikk på framtida og en varm omtanke for våre neste hvis vi skal klare å velge deres beste. De to siste ukene har den politiske bærekraftighetsorganisasjonen Spire hatt en kampanje for å be politikerne om å opprette en politisk uavhengig institusjon til å hjelpe oss med å tenke litt lengre: Et framtidsombud. Barneombudet er en politisk institusjon som passer på at våre medborgere uten stemmeretts hensyn blir ivaretatt. Framtidsombudet skal fungere på samme måte, men minne dagens samfunn og politikere på at det kommer noen etter oss. I dag er de vi som velger for dem. Framtidige generasjoner har ingen mulighet til å påvirke valgene vi tar. Selv om valgene får større konsekvenser for dem enn for oss og får irreversible konsekvenser fra dagen i dag. Jeg synes i det minste at mine oldebarn fortjener å bli representert ved et Framtidsombud.
Hvis du er nysgjerrig på hva Framtidsombudet er for noe, kan du enten sjekke ut Spires nettsider eller framtidsombudet.no. Eller du kan dukke opp på litteraturhuset i morgen klokka 1700 og få en innføring i debattform. Er du allerede overbevist om at Framtidsombudet må vi ha? Signer oppropet til Spire her.
Bildene er Spire sine og brukt med tillatelse.
Legg igjen en kommentar til Andrea Avbryt svar