Jeg og et knippe venner har hevet oss på den siste hipstertrenden og begynt å brygge øl. Brægen ølbryggeri kaller vi oss, til ære for den lille øya Brægen som ligger i havgapet utenfor Grimstad.
Ølet vi har brygget har blitt godt det, men i dag skal jeg faktisk blogge om et annet biprodukt av ølbryggingen vår. Nemlig ølrundstykker. (mer…)
Så dro jeg da. På tur. I skogen. Alene. Helt alene. (mer…)
Så fin du er, der du holder «Stopp oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja»-parolen. Vannvittig sterk røst der du skriker «Solidaritet mellom generasjone!». For en glød i øynene når du snakker om å gå tur i skogen. Må nesten snakke med deg…. Men hva skal man si? (mer…)
Hva får en arbeidsledig jente i 20-årene til å gjemme vekk kontanter i bøker og bruke 3 500 kr på et måltid?
Vi vet ikke med dere, men brownie er noe av det aller beste vi vet. Dessverre kan livet som veganer føles som en liten mental stopper for browniesbakingen. Hvis du i tillegg helst spiser åtte browniestykker i samme slengen, som Andrea, får du kanskje også litt noia av å ha fortært ca. en kilo sukker og 500 g smør. Derfor tenkte vi å dele vegankollektivets kvasihemmelige og sunne bønnebrownieoppskrift med dere.
Du vet når du får en god idé? Når du får en lyspære over hodet, og hopper ut av badekaret mens du roper «Eureka!». Okei da , det var ikke helt sånn. Dog føltes det litt sånn da jeg kom på andre måter å bruke den gamle glødepæra på.
Her om dagen hadde jeg skikkelig lyst på en god, gammeldags gryterett – litt sånn som bestemor pleide å lage da jeg og søsknene mine var små. Her er resultatet, steg for steg.
«Huff, jeg hater Valentinsdagen. Det er dagen jeg holder meg inne, og tiden før går jeg i hvert fall ikke i butikker,» sa venninnen min her om dagen. Det satte meg på tanken om hva alle-hjertens-dag kunne ha vært?
«Du er blitt personlig invitert fordi jeg mener du er en rå dame som har mye å gi av deg selv, som jeg tror vil synes dette er meningsfylt og gøy å være med på». En heller grå januardag får jeg en personlig invitasjon, nærmest i posten, men riktignok i innboksen. PDF’n var til og med lagret som «Invitasjon- Miriam», hvor ofte får man det i disse dager? Jeg fikk på følelsen at dette kom til å bli spesielt og bra, og jeg fikk rett.
Hvorfor er politikerne fortsatt livredde for å styre Norge fra fossilt til fornybart? Har de ikke forstått at grønt er ”in”?