{"id":8869,"date":"2017-03-10T08:11:56","date_gmt":"2017-03-10T07:11:56","guid":{"rendered":"http:\/\/gronnejenter.no\/?p=8869"},"modified":"2017-03-10T08:11:56","modified_gmt":"2017-03-10T07:11:56","slug":"hverdagshelten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/?p=8869","title":{"rendered":"Hverdagshelten"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/a>
Min hverdagshelt- takk for at du er den du er!<\/figcaption><\/figure>\n

En gang ble jeg kalt en hverdagshelt. Og siden har det ordet nesten v\u00e6rt litt hellig for meg. Det eneste jeg gjorde den gangen var \u00e5 goggle nummerskiltet til en bil som stod parkert med lysene p\u00e5, og sendte en sms til eieren. Jeg synes det var raust av han \u00e5 kalle meg hverdagshelt for s\u00e5 lite, for den dama jeg vil kalle min hverdagshelt har p\u00e5 en m\u00e5te gjort det mulig for meg \u00e5 leve dr\u00f8mmen, gang p\u00e5 gang.
\n<\/p>\n

\"\"
Frivillig p\u00e5 Animal Shelteret Scooby i Spania<\/figcaption><\/figure>\n

I mangel p\u00e5 teknologisk kompetanse var jeg p\u00e5 nippet til a trekke meg fra hele konseptet Gr\u00f8nne Jenter, for snart tre \u00e5r siden. Vi satt der p\u00e5 et kontor i byen og gikk gjennom plattformen for v\u00e5re blogginnlegg. De andre jentene s\u00e5 ut til \u00e5 alle forst\u00e5 det ene PC-uttrykket etter det andre, mens jeg satt og vurderte om det ville v\u00e6re mulig \u00e5 skrive innleggene p\u00e5 skrivemaskin og levere i papirform\u2026. Men s\u00e5 var det hell i uhellet at jeg bodde i den koseligste leiligheten av alle de Gr\u00f8nne Jentene og den eneste som bodde helt alene. Og s\u00e5nn kunne jeg tilby meg \u00e5 v\u00e6re den Uoffisielle Gr\u00f8nne Jenter-Vertinnen.<\/p>\n

Bak det hele st\u00e5r det en dame. Hverdagsheltinnen. Min huseier. Margarete. Jeg vil si hun er en av f\u00e5 p\u00e5 dusinet. Ekte, \u00e6rlig og original. F\u00f8rst bodde eksen min der, deretter ei god venninne og s\u00e5 fikk jeg den store \u00e6ren av \u00e5 bo alene i Oslo, for f\u00f8rste gang. Og ikke hvor som helst, nei nemlig p\u00e5 Kampen, Oslos perle. Du har sett leiligheten p\u00e5 TV og i Aftenposten. Gr\u00f8nne Jenters sofakrok da Live Nelvik i \u201cLive Redder Verden\u201d \u00f8nsket v\u00e5re tips for \u00e5 leve mer milj\u00f8vennlig. Aftenposten Magasinet rigget opp til fotoshoot i det 100 \u00e5r gamle trehuset for artikkelen \u201cTrendy Veganer\u201d.<\/p>\n

\"\"
Gr\u00f8nne Jenter sender kyss fra Kampen<\/figcaption><\/figure>\n

Men hver gang har jeg spurt Margarete p\u00e5 forh\u00e5nd. Hvorfor lurer du kanskje p\u00e5? Jo, nettopp fordi vi delte. Jeg bodde i halve f\u00f8rste etasje, en venn av familien i andre halvdel og hverdagsheltinnen i etasjen over. Vi delte trappeoppgang, vaskekjeller, hage og postkasse. Og inkludert i den beste leia jeg noen gang har hatt var det ogs\u00e5 str\u00f8m, samt ved fra boden.<\/p>\n

Hun er en dame av det alternative slaget, og det er kanskje derfor vi matcher s\u00e5 godt. Vi er bare en generasjon forskjellig. En dag vi pratet over en kopp te fortalte hun meg at hun selv hadde v\u00e6rt en del av det som p\u00e5 1970tallet ble kalt «Jords\u00f8karsambandet». Dette var en sammenslutning av folk som ville drive kollektivt, og hadde fokus p\u00e5 global rettferdighet og gjenbruk. Dr\u00f8mmen var f\u00e5 tak i en g\u00e5rd og \u00e5 leve av \u00e5 drive jordbruk i fellesskap. De fleste var inspirert av Kibbutzene i Israel. De radikale i vesten skilte seg ut og det var mange av dem p\u00e5 denne tiden. Selv tok hun ett-\u00e5rig utdannelse som agronom, og jobbet fire \u00e5r som fors\u00f8ksagronom ved tre ulike\u00a0institutter p\u00e5 Jordbruksskolen p\u00e5 \u00c5s, eller Institutt for jordbunnsl\u00e6re (Institutt for jordbrukere).<\/p>\n

Sammen med mannen dr\u00f8mte de om et liv p\u00e5 landet. Men det ble ikke s\u00e5nn. Det ble familie og barn, noe de f\u00e6rreste klarte \u00e5 forene med dr\u00f8mmen om kollektivlivet. Kollektivbevegelsen beveget seg p\u00e5 samme tid mer mot anarkisme, og de var naturister. Margarete forteller det alltid s\u00e5nn som det er. \u201cDet \u00e5 g\u00e5 naken var viktig. Noen gikk og viftet med alt som kunne viftes p\u00e5. (…) I tillegg var det den gangen et krav om \u00e5 vise politisk standpunkt. Kollektivbevegelsen var veldig krevende. Og det er jo livet selv\u201d.<\/p>\n

\"\"
Naturskj\u00f8nne Telemark<\/figcaption><\/figure>\n

Og fra dr\u00f8mmen om det kollektive livet p\u00e5 landet ble det til at mannen som var snekker kj\u00f8pte det falleferdige huset p\u00e5 Kampen for over 25 \u00e5r siden. Litt om litt tok det form til det koselige huset det er i dag. Men det er ikke bare huset som er spesielt, for selv om Margarete er saksbehandler i dag, s\u00e5 har hun \u00e5penbart b\u00e5ret den alternative livsstilen med seg.<\/p>\n

Da jeg flyttet inn var det litt som \u00e5 komme \u201chjem\u201d for denne Gr\u00f8nne Jenta som er oppvokst p\u00e5 et sm\u00e5bruk i \u00d8stfold. Mentaliteten var der, om at gamle, gode ting er gull verdt. Nordmenn ligger p\u00e5 verdenstoppen hva gjelder oppussing. Og for dagens unge, er det vel nesten utenkelig \u00e5 ha samme maling p\u00e5 veggen i et par ti\u00e5r. P\u00e5 Kampen var vaskemaskinen fortsatt todelt, med egen trommel p\u00e5 siden. If\u00f8lge huseieren, s\u00e5 kan ikke dagens maskiner m\u00e5le seg i kvalitet. Hun vil heller ha det som det er. Selv ble jeg tilbudt tekstiler hvis jeg ville reparere min gamle lenestol.<\/p>\n

Men s\u00e5 langt kom jeg ikke, for jeg er en rastl\u00f8s sjel. Og mye p\u00e5 farten. Jeg liker nye utfordringer og nye jobber. Og n\u00e5r Oslo blir litt mye, flykter jeg ut til mitt lille tempel, sommerhuset i H\u00f8ysand. Det var ogs\u00e5 da jeg ble kjent med hverdagsheltens enest\u00e5ende tillit og gjestfrihet. Jeg fikk nemlig lov til \u00e5 leie ut hybelen da jeg var et par m\u00e5neder p\u00e5 jobb utenbys. Leie ut til bekjente av meg, men ukjente for de andre i huset. Gang p\u00e5 gang, har jeg beundret den fleksibiliteten og gjestfriheten. Noen ganger f\u00f8ler jeg nesten at det er som vi er i familie. En voksen som bryr seg og bare vil meg godt. For meg er det helt unikt.<\/p>\n

Det hun selv \u00f8nsker er m\u00e5tehold og en enkel livsf\u00f8rsel. Og som hun sier: \u201cHerregud, har du r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8re Mercedes, har du r\u00e5d til a kj\u00f8pe Gr\u00f8stad Gris\u201d.
\nHvert \u00e5r reiser hun p\u00e5 pilegrimsvandring. Ifjor gikk hun og barnebarnet gjennom en del av \u00d8stfold. Ikke visste jeg at det gikk pilegrimsstrekninger der. Og mens det n\u00e6rmest har blitt allment for pensjonerte nordmenn \u00e5 fly med trekkfuglene s\u00f8rover s\u00e5 er min hverdagshelts dr\u00f8m \u00e5 g\u00e5 Norge rundt. Det er b\u00e5de sunt og koster mindre penger. En vinn vinn-situasjon.<\/p>\n

\"\"
Naturskj\u00f8nne Vestlandet<\/figcaption><\/figure>\n

S\u00e5 en dag kom beskjeden om at jeg dessverre m\u00e5tte flytte, famili\u00e6re hensyn m\u00e5tte tas. Mitt to-\u00e5rige Kampen-eventyr var over. Det var samme dag som jeg kom hjem etter \u00e5 ha adoptert en hund fra Spania. Boligmarkedet i Oslo gav meg s\u00f8vnl\u00f8se netter. \u00c5 ha hatt en huseier som Margarete hadde v\u00e6rt som \u00e5 vinne i Lotto. N\u00e5 vurderte jeg alt fra buss til b\u00e5t, uten at det virket som en varig l\u00f8sning for hverken to- eller fire-beinte.<\/p>\n

De gikk et par uker. S\u00e5 banket heltinnen p\u00e5 d\u00f8ra, og s\u00e5 \u201cvant\u201d jeg i Lotto igjen. Jeg trodde nesten ikke mine egne \u00f8rer da jeg ble tilbudt \u00e5 leie en leilighet i en gammel trehusbyg\u00e5rd p\u00e5 Sagene, som jeg ikke visste eksisterte. Margarete reddet meg igjen. Ikke nok med det, men da kj\u00e6rligheten tok meg til et animal shelter i Spania for et halvt \u00e5r siden, fikk jeg til og med lov til \u00e5 leie ut (til Marte i Gr\u00f8nne Jenter). For som Margarete sa: \u201cDet var flott at du og Frank kan v\u00e6re der nede og bli kjent og finne ut av det f\u00f8r han flytter hit\u201d.<\/p>\n

\"\"
Animal Shelteret Scooby i Nord-Spania var stedet vi m\u00f8ttes.<\/figcaption><\/figure>\n

Dette er hva jeg kaller en hverdagshelt! Jeg tror hele verden hadde v\u00e6rt et s\u00e5 mye bedre sted dersom flere hadde l\u00e6rt av Margarete. Og da jeg spurte om hennes tips til andre for \u00e5 leve mer milj\u00f8vennlig kom det kort og kontant: \u201c5 om dagen\u201d. Assosiasjonen min til frukt og gr\u00f8nt kunne ikke v\u00e6rt mer malplassert. Margarete forklarte det nemlig slik: \u201cPlukk fem s\u00f8ppelting om dagen! Dette er en oppgave som passer veldig fint til pensjonister. Selv holder jeg veien til jobben fri for s\u00f8ppel. Det er tabu \u00e5 plukke opp noe fra bakken. Men det \u00e5 betrakte jorden som skitten er veldig bakvendt det. Det er selvdestruktivt, bakterier er nyttig og vi trenger dem.\u201d<\/p>\n

P\u00e5 vegne av milj\u00f8 og meg selv vil jeg bare si tusen, tusen takk for at det finnes hverdagshelter som deg, Margarete!<\/p>\n

Hvem er din hverdagshelt?<\/p>\n

Foto: Miriam J\u00f8ms.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En gang ble jeg kalt en hverdagshelt. Og siden har det ordet nesten v\u00e6rt litt hellig for meg. Det eneste jeg gjorde den gangen var \u00e5 goggle nummerskiltet til en bil som stod parkert med lysene p\u00e5, og sendte en sms til eieren. Jeg synes det var raust av han \u00e5 kalle meg hverdagshelt for […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[6],"tags":[474,475,38,476,297,477,478,479,24,480,481],"class_list":["post-8869","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arkiv","tag-bolig","tag-dele","tag-gjenbruk","tag-gjestfrihet","tag-gronn","tag-hverdagshelten","tag-leie","tag-orginal","tag-oslo","tag-raushet","tag-rom"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/8869","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=8869"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/8869\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=8869"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=8869"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=8869"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}