{"id":4489,"date":"2014-12-02T19:13:35","date_gmt":"2014-12-02T18:13:35","guid":{"rendered":"http:\/\/gronnejenter.no\/?p=4489"},"modified":"2014-12-02T19:13:35","modified_gmt":"2014-12-02T18:13:35","slug":"utdrag-fra-ekspedisjonsdagboka","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/?p=4489","title":{"rendered":"Utdrag fra ekspedisjonsdagboka"},"content":{"rendered":"

\"crewet\"<\/a><\/p>\n

For tiden krysser jeg Atlanterhavet i en seilb\u00e5t for \u00e5 forske p\u00e5 marin fors\u00f8pling. F\u00f8r denne ekspedisjonen hadde jeg aldri satt min fot i en seilb\u00e5t, og enda mindre seilt en. I dag er dag 13, og vi er litt over halvveis. Her kommer et utdrag fra ekspedisjonsdagboka mi.
\n<\/p>\n

Ettersom vi bare snakker engelsk, tenker jeg ogs\u00e5 p\u00e5 engelsk og dagboken min b\u00e6rer preg av det. P\u00e5 forh\u00e5nd beklager jeg for rar setningsoppbygging og merkelige ord. Dagboken min var i hovedsak bare ment for meg og er nesten i notatform, men jeg \u00f8nsket \u00e5 dele mitt livs eventyr med dere.<\/p>\n

Jeg har tatt et valg om at jeg \u00f8nsker \u00e5 bruke det ene livet jeg har f\u00e5tt tildelt til \u00e5 opps\u00f8ke eventyr, og samtidig gj\u00f8re verden til et litt bedre sted. P\u00e5 denne ekspedisjonen f\u00e5r jeg v\u00e6rt b\u00e5de eventyrer og milj\u00f8verner. EXXpedition (merk dobbel X for det kvinnelige kromosom) er en ekspedisjon hvor hele mannskapet er kvinner.<\/p>\n

\"PicMonkey<\/a><\/p>\n

Dag 1\u00a0<\/strong>N\u00e5 vet jeg iallfall at jeg blir sj\u00f8sjuk. Det har v\u00e6rt en kontrastfylt dag. Enorm glede over \u00e5 sette seil. V\u00e6re p\u00e5 vei. Delfiner sv\u00f8mmer ved siden av b\u00e5ten. Et teppe av stjerner brer seg over oss, mens morild glitrer i b\u00f8lgene. Samtidig f\u00f8ler jeg meg helt j\u00e6vlig. Spyr og spyr over ripa. Heldigvis er jeg ikke den eneste. Det g\u00e5r forh\u00e5pentligvis snart over.\u00a0Det er bedre \u00e5 sitte p\u00e5 dekk, se p\u00e5 horisonten. F\u00e5 luft. \u00c5 ligge horisontalt i k\u00f8ya mi funker ogs\u00e5. Utfordringen er bare \u00e5 komme seg dit uten \u00e5 spy. Jeg har s\u00e5 lyst til \u00e5 kunne v\u00e6re med \u00e5 bidra til \u00e5 lage mat, styre b\u00e5ten og vaske, men det \u00e5 r\u00f8re seg gj\u00f8r at jeg m\u00e5 spy.<\/p>\n

Dag 2\u00a0<\/strong>Vi hadde morgenvakt i dag. Den begynner klokka \u00e5tte. Vi ble m\u00f8tt av ti delfiner som sv\u00f8mte rundt b\u00e5ten. Det har v\u00e6rt litt mindre vind i dag, og har ikke v\u00e6rt like sj\u00f8sjuk. Spist mye t\u00f8rre kjeks og salte lakrispastiller. S\u00e5nne med pingvin p\u00e5 som du f\u00e5r i tax free-en p\u00e5 flyplassen.\u00a0Mesteparten av dagen har g\u00e5tt med til \u00e5 sove, spise og v\u00e6re p\u00e5 vakt. P\u00e5 kvelden tok vinden seg opp. Det er en evinnelig kamp mot tyngdekraften. Hele gjengen er fulle av bl\u00e5merker etter flyvninger veggimellom. Tydeligvis ingen sj\u00f8bein enda.<\/p>\n

\"livetp\u00e5b\u00e5ten\"<\/a><\/p>\n

Dag 3\u00a0<\/strong>Husker ingenting fra dagen i dag. Om jeg ikke er p\u00e5 vakt s\u00e5 sover jeg. V\u00e6ret er forferdelig.<\/p>\n

Dag 4\u00a0<\/strong>Vinden har tatt seg opp og vi seiler i kuling. Jeg har ikke kastet opp noe de siste dagene, men f\u00f8ler meg ikke s\u00e6rlig bra. Mange av de andre gj\u00f8r heller ikke det. Selv 2. styrmann, Anne, kastet opp. Hun hadde en skikkelig murphys law-dag. F\u00f8rst ble k\u00f8ya hennes regnet ned fordi vi hadde glemt \u00e5 lukke den ene luka, s\u00e5 klemmer hun fingrene sine for \u00e5 lukke luka. Etter det kastet hun opp. Life\u00b4s a bitch.\u00a0Med mindre jeg ligger horisontalt i k\u00f8ya mi, klarer jeg ikke v\u00e6re nedenunder i salongen. Har lyst til \u00e5 lese, skrive og hjelpe til p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Ikke sjans. Det er som \u00e5 v\u00e6re inni en gigantisk vaskemaskin. F\u00f8ler meg s\u00e5 nyttel\u00f8s n\u00e5r jeg ikke kan bidra med vasking og matlaging. Jeg klarer heldigvis \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt.<\/p>\n

Jeg sov gjennom middagen i dag. Det var en d\u00e5rlig avgj\u00f8relse. Helt uten energi og dehydrert. Jeg spiser i hovedsak bare riskjeks og energibarer. Blir d\u00e5rlig av noe annet.\u00a0Virker som om kaptein Emily og 1.styrmann Shanley er ganske overrasket over dette v\u00e6ret. Det er litt rart at man ligger og trygler om at vinden skal l\u00f8ye. Det er jo vinden som skal ta oss dit, men n\u00e5 h\u00e5per jeg Neptun er n\u00e5dig. Fair winds, please.<\/p>\n

\u00c5 gj\u00f8re noe som helst er skikkelig mye jobb. I dag brukte jeg en time bare p\u00e5 \u00e5 kle p\u00e5 meg. Om lag halve mannskapet er kleine, og jeg er p\u00e5 langt n\u00e6r den d\u00e5rligste. Begynner \u00e5 f\u00e5 behov for en dusj ogs\u00e5, men det er iallfall helt utelukket. F\u00e5r bare ha salte dreads en stund til.<\/p>\n

\"d\u00e5rlig<\/a><\/p>\n

Dag 5\u00a0<\/strong>I dag er f\u00f8rste dagen vi har f\u00e5tt bedrevet noe forskning, men det er fremdeles for stor\u00a0sj\u00f8 til \u00e5 kunne ta overflatetr\u00e5len ut. Vi fikk tatt noen vannpr\u00f8ver i stedet. Dette er ogs\u00e5 f\u00f8rste dagen vi har f\u00e5tt blogget siden vi dro. H\u00e5per ikke de hjemme er bekymret.\u00a0Dagen i dag har v\u00e6rt min hittil beste dag og jeg har hatt ganske mye energi. Jeg har trukket mye tau, v\u00e6rt v\u00e5ken mellom vaktene og til og med spist normal mat. Etter lunsj r\u00f8k tauet til yankee-seilet (forseilet). Det fl\u00f8y alle veier, og kraften fra tauet laget en stor rift i stay-seilet. To seil i manko.\u00a0Vi m\u00e5tte rope p\u00e5 kaptein og ekspedisjonsleder Emily. Hun var akkurat kommet ut av dusjen, og l\u00f8pende i undert\u00f8yet og redningsvest. Emily, Laura og jeg kom oss frem til baugen, og fikk seilene ned. N\u00e5 har vi bare storseilet, og m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 reparert yankee-seilet i morgen.\u00a0Jen og jeg delte en tallerken pasta p\u00e5 dekk. Jen spiste med skje, og pastaen bare fl\u00f8y avg\u00e5rde. Vi lo oss skakk.\u00a0Om natten var det et cargoskip i horisonten med kurs mot oss. Emily m\u00e5tte ringe den opp via radioen, og be dem om \u00e5 skrifte kurs. Selv hadde vi for lite fart til \u00e5 skifte kurs. Heldigvis sa de ja, men det tok ganske lang tid f\u00f8r de skiftet retning. Jen sa det var ti nervepirrende minutter.<\/p>\n

\"DCIM101GOPRO\"<\/a><\/p>\n

Dag 6\u00a0<\/strong>I dag fikset vi yankee-seilet. F\u00f8rstestyrmann Shanley, ble heiset opp i masten. Jeg holdt tauet som holdt henne oppe. Ganske skremmende. Tipper at klatresamfunnet hadde ment at det ikke var helt trygt, det her vi bedriver. S\u00e5 der dinglet hun som en koala i masta mens hun fjernet restene av det gamle tauet, og festet p\u00e5 et nytt ett.\u00a0Etter middag samlet vi oss p\u00e5 dekk og fikk vite resultatene av blodpr\u00f8vene vi tok i april. Pr\u00f8vene kalles Body Burden Analyzis, og gir svar p\u00e5 hvilke milj\u00f8gifter og tungmetaller vi har i kroppen. Disse kommer i hovedsak fra industien, og flere av dem er allerede forbudt. Vi ble testet for flere ulike PCB-er, pesticider, flammehemmere og tungmetaller.\u00a0Jeg er jo yngst, s\u00e5 det var ikke s\u00e5 overraskende at jeg ikke har h\u00f8ye verdier av milj\u00f8gifter i meg, men sammenliknet med de andre jentene p\u00e5 b\u00e5ten i min generasjon, hadde jeg h\u00f8ye verdier av PCB. Selv er jeg ikke veldig overrasket over det, da jeg gjennom hele livet har spist en del sj\u00f8mat. F\u00f8ler dog at jeg ikke har spist mer enn normalen.\u00a0Sue som er i seksti\u00e5ra og eldst i teamet hadde, sammenliknet med oss andre, h\u00f8ye verdier av alt. Det var tydelig at hun syns det var ganske skremmende. N\u00e5r vi kommer frem til Martinique, skal vi ha et m\u00f8te med en svensk forsker, slik at vi kan fors\u00e5 v\u00e5re resultater i et globalt perspektiv.\u00a0Endelig har vinden stilnet litt, og den kommer n\u00e5 fra riktig retning. Det er mye mer behagelig. N\u00e5 klarer jeg til og med v\u00e6re under dekk uten \u00e5 bli d\u00e5rlig.\u00a0Om natten var det meteorskur, og det s\u00e5 ut som det regnet fyrverkeri.<\/p>\n

\"forsker\"<\/a>
Det er plast i havet og giftstoffer i oppdagernes blod. Shanley hadde noen h\u00f8ye verdier (nederst til venstre).<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Dag 7<\/strong>1\/3 p\u00e5 vei!\u00a0Endelig har jeg f\u00e5tt dusjet. WOHO! F\u00f8les som \u00e5 bli f\u00f8dt p\u00e5 ny. Brukte 45 minutter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 greid ut h\u00e5ret. Hvilket er sv\u00e6rt vanskelig n\u00e5r det hele er en sv\u00e6r dread.\u00a0I dag har vi ogs\u00e5 f\u00e5tt satt ut tr\u00e5len for f\u00f8rste gang. Det tok omtrent to timer \u00e5 f\u00e5 den ut, tr\u00e5le og f\u00e5 den inn igjen. Her, langt ute p\u00e5 havet finner vi masse plastbiter. Havet ser s\u00e5 rent ut, og vi blir like overrasket hver gang vi drar opp tr\u00e5len. Den inneholder alltid sm\u00e5 plastbiter.\u00a0I dag skulle egentlig Anne v\u00e6rt p\u00e5 sin «graduation». Hun har akkurat fullf\u00f8rt en grad som agronom. Men hun er jo her, s\u00e5 derfor arrangerte vi en graduation for henne her. Kunstneren Maria laget diplom og en s\u00e5nn firkanta hatt med dusk p\u00e5. Anne ble veldig glad.<\/p>\n

Dag 8\u00a0<\/strong>Vi hadde vakt fra 8-12 i dag. Det er en av de beste vaktene, for da har man sovet fra 00.00 til 08.00.Da vi kom p\u00e5 dekk viste det forrige vaktteamet oss en flyvefisk som hadde flydd om bord i l\u00f8pet av natta. Flyvefisker er noe av det morsomste jeg vet. Fisk med vinger liksom. Jada, jeg vet det er finner, men de er morsomme likevel. Jeg ble skikkelig gira. Vi puttet den i den lille frysen v\u00e5r, slik at vi kan dissekere den senere. Det gleder jeg meg til.\u00a0Lucy lagde pannekaker til oss til frokost. Det er forresten ikke helt sant at det bare er damer p\u00e5 denne ekspedisjonen. Det er faktisk med \u00e9n gutt. Han ligger inni magen til Lucy. Det er flott \u00e5 ha en gravid kokk med masse cravings om bord som lager masse digg mat.\u00a0I dag er den f\u00f8rste dagen hvor jeg har klart \u00e5 hjelpe til p\u00e5 kj\u00f8kkenet med \u00e5 lage lunsj. Endelig f\u00f8ler jeg meg i grei nok form til \u00e5 kunne bidra med ting. Det f\u00f8les veldig bra.\u00a0Vi har ogs\u00e5 gjort en tr\u00e5ling i dag. Det var mindre plastpartikler i nettet i dag.\u00a0Fikk vasket litt kl\u00e6r i dag. N\u00e5r kl\u00e6r og sko blir v\u00e5te av saltvann s\u00e5 stinker dem! Og aromaen rundt k\u00f8ya mi var ikke akkurat duften av nybakte boller.\u00a0Filmskaperen Jen er fremdeles d\u00e5rlig. Hun er med p\u00e5 alt, og filmer mye. Men hun blir d\u00e5rlig av \u00e5 kikke p\u00e5 verden gjennom et kamera.<\/p>\n

\"Tr\u00e5len<\/a>
Tr\u00e5len i aksjon! Og en deilig og nydusja Malin<\/figcaption><\/figure>\n

Dag 9\u00a0<\/strong>H\u00f8rte p\u00e5 musikk for f\u00f8rste gang p\u00e5 turen i dag. Hadde glemt \u00e5 skru p\u00e5 «offline» p\u00e5 Spotify f\u00f8r jeg dro fra WI-FI, og har bare to spillelister tilgjengelig \u2013 den ene heter «Dagen derp\u00e5 og andre late dager». Den andre er to album av OnklP og De Fjerne Slektiningene.\u00a0Likevel var det utrolig digg \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 musikk. Noe av det jeg savner mest er stillhet. Det dunker, durer, suser og br\u00e5ker konstant. Musikk er jo ikke stillhet, men det n\u00f8ytraliserer alle de andre lydene. I g\u00e5r var det en dunking p\u00e5 dekk som holdt p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re meg helt spr\u00f8.K\u00f8ya er v\u00e5rt fristed. Der vi kan v\u00e6re alene. Det er p\u00e5 en m\u00e5te rommet mitt uten d\u00f8r. Er man der vil man gjerne v\u00e6re i fred. Jeg leser den nyeste boka til Cecilie Skog. Den hun signerte til meg rett f\u00f8r jeg dro.<\/p>\n

\"K\u00f8ya,<\/a>
K\u00f8ya, mitt krypinn hvor jeg leser om andre eventyrere<\/figcaption><\/figure>\n

Dag 10\u00a0<\/strong>Dagene begynner \u00e5 bli like. Samme rutinene. Kjenner for f\u00f8rste gang at jeg begynner \u00e5 bli rastl\u00f8s. Kjeder meg til og med til tider. Det har jeg bare godt av. Det er nok bonanza hjemme som det er.\u00a0Har lest ut boka til Cecilie, og begynt p\u00e5 Into Thin Air. Boka om tragedien p\u00e5 Everest i 1996. Ikke at jeg har noen dr\u00f8m om \u00e5 bestige Everest akkurat, men det er likevel spennende \u00e5 lese om andres dr\u00f8mmer. Om andre ekspedisjoner. Alt virker s\u00e5 spektakul\u00e6rt n\u00e5r man leser om andres eventyr eller ser dem p\u00e5 TV. N\u00e5r man gjennomf\u00f8rer sine egne turer er det ikke like spesielt. Det blir hverdag av dagene p\u00e5 tur ogs\u00e5.\u00a0Vi snakker mye om dr\u00f8mmer. Om livsvalg, filosofi og verdier. Tror alle her tenker mye. Filosoferer over hva dette eventyret vil ha \u00e5 si for livet videre. Underveis i denne dr\u00f8mmen, kommer fantasier om nye dr\u00f8mmer. Jo mer jeg er p\u00e5 tur jo mer \u00f8nsker jeg \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 tur.\u00a0Lunsjen i dag var fiskekaker. Kroppen fryder seg over litt ekstra protein. Vi spiser i hovedsak bare vegetarmat og det g\u00e5r helt fint, men jeg kjenner at kroppen f\u00f8les bedre n\u00e5r vi i tillegg spiser litt fisk, egg og ost. Jeg hadde blitt tidenes d\u00e5rligste veganer.<\/p>\n

Dag 11\u00a0<\/strong>Wuhu, vi er halvveis! P\u00e5 den ene siden f\u00f8ler jeg vi har v\u00e6rt her en evighet. P\u00e5 den andre siden f\u00f8ler jeg at tiden har flydd, og er redd for at den neste halvparten vil v\u00e6re over f\u00f8r jeg f\u00e5r sukk for meg. F\u00f8ler meg p\u00e5 langt n\u00e6r ferdig. Jeg er akkurat der jeg vil v\u00e6re.\u00a0Det har v\u00e6rt hardt v\u00e6r i dag. Mye b\u00f8lger. Caterina skulle lage lunsj til oss i dag. Pasta – Italian style. Grytene flyr veggimellom. Mat over alt. Kokende vann skulper over, og gj\u00f8r d\u00f8rken s\u00e5peglatt. Lokket faller av og lager et sabla leven.\u00a0Egentlig burde jeg hjulpet til. Caterina er frustrert, og roper «This is a nightmare!». Jeg klarer ikke dy meg og filmer hele seansen. Og jeg ler og ler. Ser for meg at dette er et s\u00e5nn matlagingsprogram. Ser for meg Caterina som Nigella, og ler enda mer. Det er et skikkelig spetakkel. Etter hvert begynner Caterina ogs\u00e5 \u00e5 le.\u00a0Jeg raspet opp parmesanosten og dekket bordet. Maten ble veldig god. Belissimo! Eller hva det n\u00e5 heter.\u00a0Ringte hjem i dag. Til mamma og til Torbj\u00f8rn. Godt \u00e5 h\u00f8re stemmene deres, og godt \u00e5 h\u00f8re at alt g\u00e5r sin vante gang hjemme selv om jeg lever i et vakuum her ute p\u00e5 havet.<\/p>\n

\"fluep\u00e5havet\"<\/a><\/p>\n

Dag 12<\/strong> \u2013 American Thanksgiving.\u00a0I dag er det Thanksgiving i USA. En dag jeg ikke har noe forhold til what so ever, men det er fint \u00e5 ta del i andres tradisjoner. Tre av damene om bord er jo fra USA.\u00a0I dag var det varmt vann i dusjen! \u00c5 herregud, det var s\u00e5 digg. Lykke!\u00a0Mellom lunsj og middag lagde Lucy pannekaker, og Sue og jeg lagde fruktsalat. Lykke!\u00a0Om formiddagen hadde vi p\u00e5 musikk og sang og danset. Jeg har jo h\u00f8rt p\u00e5 musikk alene, men det er noe helt annet \u00e5 dele opplevelsen med noen andre.\u00a0I sofaen fant jeg en karkerlakk. EEK! De er jo ikke farlige. De er bare s\u00e5 sabla ekle!\u00a0Etter middagen hadde Emily en overraskelse til oss. Champagne! Sea Dragon er egentlig et fart\u00f8y hvor det ikke nytes alkohol. Vi delte en flaske. Fjorten stykker. Det ble en liten slurk p\u00e5 hver. Og en slurk til Neptun. S\u00e5 hadde vi en runde p\u00e5 hva vi var takknemlig for. Familie og venner var en gjenganger, samt det \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 denne ekspedisjonen.<\/p>\n

\"thanksgivingfeiring\"<\/a>
thanksgivingfeiring<\/figcaption><\/figure>\n

Under nattevaktene leker vi ofte leker som «I spy with my little eye», og jeg f\u00e5r sangen til Mikhael Paskalev p\u00e5 hjernen hver gang. «To fall is connected to try. Didaidadidaidai». S\u00e5 ser jeg ham for meg i musikkvideoen hvor han danser i underbuksa. Jeg merker at jeg er den yngste i crewet og lengter etter \u00e5 leke.<\/p>\n