{"id":2698,"date":"2014-06-26T17:36:42","date_gmt":"2014-06-26T16:36:42","guid":{"rendered":"http:\/\/gronnejenter.no\/?p=2698"},"modified":"2014-06-26T17:36:42","modified_gmt":"2014-06-26T16:36:42","slug":"gronne-jenter-i-fett","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/?p=2698","title":{"rendered":"Gr\u00f8nne Jenter i FETT"},"content":{"rendered":"<p><a href=\"http:\/\/atomic-temporary-47728329.wpcomstaging.com\/2014\/06\/26\/gronne-jenter-i-fett\/\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-2704 size-full\" src=\"https:\/\/gronnejenter.wordpress.com\/wp-content\/uploads\/2014\/06\/gj-fett.jpg\" alt=\"GJ-FETT\" width=\"800\" height=\"551\" \/><\/a><\/p>\n<p>Gr\u00f8nne Jenter ble invitert til \u00e5 skrive en artikkel i siste utgaven av tidsskriftet Fett. Denne utgaven har natur og milj\u00f8 som tema. Ingenting gleder vel oss mer! Les innlegget under og plukk med deg bladet fra n\u00e6rmeste kiosk!<\/p>\n<p><!--more--><\/p>\n<p><strong>Sommerens trendfarger og m\u00f8nstre lyser mot deg. Du strekker deg og trer den siste pastellgr\u00f8nne t-skjorten over hodet. Den ville passet perfekt til olashortsen og som \u00e5rets festivalantrekk. Flaks, den koster bare 99.99!<\/strong><br \/>\nTallene fra SSBs forbruksunders\u00f8kelse fra de siste 50 \u00e5rene er ikke til \u00e5 misforst\u00e5: Nordmenn har blitt rikere, og n\u00e6rmest tredoblet forbruket av ulike varer. Vi kj\u00f8per mer kl\u00e6r enn noensinne, mens prisene har stupt. T\u00f8yet produseres i lavkostland, av arbeidere p\u00e5 minstel\u00f8nn. Forbruket v\u00e5rt har g\u00e5tt fra \u00e5 dekke livsviktige behov hos den enkelte, til \u00e5 bli et grunnleggende prinsipp for en stadig voksende, global \u00f8konomi. I dag bruker verdens befolkning ressursene til en og en halv klode. For \u00e5 hindre at denne utviklingen fortsetter er det viktig \u00e5 forst\u00e5 forbruksutviklingen i moderne tid, og bevisstgj\u00f8re seg det press man selv er<br \/>\nunder. For hvem er det egentlig vi forbruker for?<\/p>\n<p><strong>Husmoren som global diktator<\/strong><\/p>\n<p>Den amerikanske antropologen Daniel Miller har skrevet mye om forbrukets rolle i det moderne samfunn. Han har utnevnt den vestlige husmoren til v\u00e5r tids globale diktator. Hun hadde sine glansdager p\u00e51950-tallet, og var det stolte samlingspunktet i kjernefamilien. Kvinnen \u2013 kone, mor, husholderske og vertinne \u2013 fikk alle gjennom hverdagen. Hennes valg skulle komme familien til gode. Da markedsf\u00f8rere inns\u00e5 dette, ble varene og markedsf\u00f8ringsstrategiene tilpasset for \u00e5 f\u00e5 vekke hennes oppmerksomhet. En vellykket husmor p\u00e5 50-tallet eide en oppvaskmaskin. Da kunne hun henge opp kl\u00e6r mens hun ventet p\u00e5 at oppvasken ble ren. Og n\u00e5r hun lyttet til sin favoritts\u00e5peopera p\u00e5 radioen, s\u00e5 var det takket v\u00e6re s\u00e5peindustriens sponsormidler. Derav navnet, alts\u00e5. H\u00e5pet var at seriene skulle interessere husmoren nok til at hun forble lyttende ogs\u00e5 gjennom reklamepausene.<\/p>\n<p>Etter hvert ble husmorens preferanser stadig viktigere. Hennes konsum skapte arbeidsplasser i utviklingsland, som produserte varer tilpasset hennes hverdag. Det oppstod et skifte av makten fra de som eide produksjonsmidlene til forbrukeren. Til sammen drev vestlige husm\u00f8dre ettersp\u00f8rselen etter billige og lett tilgjengelige varer fremover. Det er denne utviklingen Miller sikter til; husmorens forbruksvaner dikterte framtidsutsiktene til fabrikkarbeidere verden over.<\/p>\n<p><strong>Flinke piker forbruker<\/strong><\/p>\n<p>I dag er det f\u00e5 norske kvinner som velger \u00e5 v\u00e6re hjemme p\u00e5 fulltid. Normen i dag er en kombinasjon av husmorrollen og betalt arbeid utenfor hjemmet. Dagens kvinne har gjerne h\u00f8ye krav til seg selv, og forbruksartikler som merkekl\u00e6r, m\u00f8bler og kosmetikk, hjelper p\u00e5 f\u00f8lelsen av mestring og suksess. Med utviklingen i markedsf\u00f8ring har forbruk og identitet stadig blitt knyttet tettere sammen. Forbruk presenteres som snarveien til styrket selvbilde og lykke. Menn bygger i st\u00f8rre grad enn kvinner sin identitet basert p\u00e5 produksjon, alts\u00e5 hva de gj\u00f8r. Kvinner, derimot, f\u00e5r sin identitet ut i fra hva de er. I alle fall om man skal tro p\u00e5 reklamenes budskap.<\/p>\n<p>\u00abFlink pike-syndromet\u00bb har i det siste f\u00e5tt en etablert plass i vokabularet v\u00e5rt. Du skal ha god jobb, gode karakterer, du skal v\u00e6re trent, tynn og vakker. Hjemmet skal v\u00e6re innbydende, koselig og stilrent. Klesskapet skal b\u00e5de signalisere din personlige stil og v\u00e6re moteriktig. Du skal spise lett og sunt, feriere p\u00e5 eksotiske steder, ta en helgetur til New York i ny og ne. Du skal v\u00e6re en god venninne og pleie sosiale relasjoner. Og ikke minst, du skal v\u00e6re deg selv, vite hvem du er og n\u00e5 ditt ytterste potensiale. Kanskje ikke s\u00e5 rart da, at norske kvinner ligger i verdenstoppen n\u00e5r det gjelder oppussing og forbruk av kl\u00e6r, eller at utslippene fra flytrafikk mellom Norge og utlandet stadig \u00f8ker.<\/p>\n<div class=\"embed-youtube\"><iframe loading=\"lazy\" title=\"Women Sort Yourself Out - That Mitchell and Webb Look\" width=\"500\" height=\"281\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/85HT4Om6JT4?feature=oembed\" frameborder=\"0\" allow=\"accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share\" referrerpolicy=\"strict-origin-when-cross-origin\" allowfullscreen><\/iframe><\/div>\n<address style=\"text-align:center\">Denne videoen sammenfatter poenget rimelig greit!<\/address>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Forbruksveksten \u2013 et globalt fenomen<\/strong><\/p>\n<p>Et argument som ofte kommer opp i debatten om forbruksvaner og milj\u00f8, er at Norges befolkning er s\u00e5 svinnende liten og derfor har v\u00e5rt forbruk ingenting \u00e5 si i det store bildet. Selv om det er riktig at vi utgj\u00f8r en sv\u00e6rt liten del av verdens befolkning, har vi noen av de h\u00f8yeste CO2-utslippene per innbygger i verden. Hvis alle tenker at individets handlinger og valg ikke har noe \u00e5 si, vil vi aldri klare \u00e5 n\u00e5 de globale utslippsm\u00e5lene. Forbrukeren har makt, v\u00e5r ettersp\u00f8rsel driver produksjonen. Vi som forbrukere sitter dermed ogs\u00e5 p\u00e5 n\u00f8kkelen til hvordan man kan snu forbrukstrenden i en mer b\u00e6rekraftig retning.<\/p>\n<p>Millioner av forbrukere i utviklingsland f\u00e5r sitt inntrykk av hvordan vesten \u00ablever\u00bb nesten utelukkende gjennom reklame, film og musikk. Tven blir en \u00abtrojansk hest\u00bb som skaper ideen om det gode liv, basert p\u00e5 vestlige verdier om materielt forbruk. Det hele skodd etter samme lest som s\u00e5pestrategien ovenfor vestlige husm\u00f8dre p\u00e5 50-tallet. Moralen er at vellykkethet inneb\u00e6rer et h\u00f8yt materielt forbruk.<\/p>\n<p>Dette gjelder ogs\u00e5 i India, verdens nest mest folkerike land, som har f\u00e5tt en rikere middelklasse. Kvinnenes deltakelse i arbeidsmarkedet \u00f8ker, samtidig som husholdningspliktene forblir de samme. Dermed har \u00abden effektive husmoren\u00bb ogs\u00e5 her blitt et ideal \u2013 og en aktiv forbruker. N\u00e5r hun skal rekke jobb, matlaging, klesvask og omsorg er det elektriske apparater som tar over store deler av jobben. Dette har enorme implikasjoner for India og for det globale klimaet fordi energien til \u00e5 drive apparatene kommer fra kull og olje. Det er viktig at fokuset p\u00e5 fornybare kilder opprettholdes over hele verden. Samtidig m\u00e5 s\u00f8kelyset rettes mot at vi i Vesten kutter i v\u00e5rt luksusforbruk og gir rom for at verden for \u00f8vrig kan komme seg opp p\u00e5 et basisniv\u00e5.<\/p>\n<p><strong>Mange vil ha mer<\/strong><br \/>\nDen nyinnkj\u00f8pte flatskjermen har plutselig blitt en del av hverdagen. Noen m\u00e5neder senere har naboen kj\u00f8pt seg enda st\u00f8rre og flatere TV, og lykken over ens egen TV snus raskt til misn\u00f8ye. Dette er hva som menes med \u00abden hedonistiske tredem\u00f8llen\u00bb \u2013 man kj\u00f8per og kj\u00f8per og m\u00e5 alltid fortsette \u00e5 kj\u00f8pe for \u00e5 opprettholde det samme niv\u00e5et av lykke.<\/p>\n<p>N\u00e5r man f\u00f8rst er inne i denne forbrukspiralen er det vanskelig \u00e5 forestille seg et liv uten alle de elektroniske duppedittene og shoppingturene til Paris. Man er kanskje redd for \u00e5 v\u00e6re utenfor, redd for \u00e5 f\u00f8le seg annerledes. Markedskreftene ut\u00f8ver et stort press i forbruks\u00f8kningens fav\u00f8r. Milj\u00f8problemene vi ser allerede n\u00e5, er konsekvenser av v\u00e5re forbruksvaner. V\u00e5rt konsum utgj\u00f8r allerede en trussel, og hvordan vil verden se ut i fremtiden n\u00e5r en halv milliard indiske kvinner ogs\u00e5 vil til Paris en gang i halv\u00e5ret?<\/p>\n<p><strong>Post-forbrukersamfunnet<\/strong><\/p>\n<p>Vi m\u00e5 foreta en gjennomgang og endring av de forbrukerm\u00f8nstrene vi ser i dag. Ungdom er generelt et yndet m\u00e5l for markedsf\u00f8ringsbransjen fordi de har et helt liv med forbruk foran seg, og unge kvinner er selve kronjuvelen. De skiller seg ut som toppforbrukere ved at forbruket er et sosialt godtatt tidsfordriv, som gjerne foretas som en sosial aktivitet. Dermed formes kvinnene til \u00e5 forbruke for \u00e5 h\u00f8re til. Historiene om hvordan du skal f\u00f8le deg vellykket og vakker, og dermed v\u00e6re et \u00f8nsket medlem av en gruppe, skrives av markedskreftene.<\/p>\n<p>Da blir det avgj\u00f8rende at hver enkelt av oss er bevisste p\u00e5 skillet mellom hva vi selv \u00f8nsker oss for v\u00e5re liv, og hva markedet pr\u00f8ver \u00e5 lure oss til \u00e5 tro at vi \u00abbare m\u00e5 ha\u00bb. Forst\u00e5r man mekanismene bak det som skaper begj\u00e6ret og higet etter \u00e5 forbruke, kan man lettere endre sitt eget forbruksm\u00f8nster og heller g\u00e5 for f\u00e6rre innkj\u00f8p spredt over lengre tid.<\/p>\n<p>Hva skal man s\u00e5 gj\u00f8re med all den tiden man ikke lenger bruker p\u00e5 \u00e5 shoppe? Jo, man gj\u00f8r det man alltid sier man skal gj\u00f8re, men aldri f\u00e5r tid til: hagearbeid, l\u00e6re \u00e5 spille gitar, l\u00e6re \u00e5 sy, lese mer b\u00f8ker, g\u00e5 flere turer, v\u00e6re mer sammen med venner og familie og jobbe som frivillig \u2013 gjerne for en milj\u00f8organisasjon.\u00a0\u00a0 Det \u00e5 ha en milj\u00f8bevisst livsstil betyr ikke at man skal gi slipp p\u00e5 alle gleder i livet. Trolig vil det ogs\u00e5 gi deg mye \u00e5 vite at du ikke er i kl\u00f8rne p\u00e5 en kalkulerende markedsf\u00f8ringsbransje som ikke vil verken deg eller klimaet vel.<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/gronnejenter.wordpress.com\/wp-content\/uploads\/2014\/06\/gj_fett2.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-large wp-image-2706\" src=\"https:\/\/gronnejenter.wordpress.com\/wp-content\/uploads\/2014\/06\/gj_fett2.jpg?w=800\" alt=\"GJ_FETT2\" width=\"800\" height=\"400\" \/><\/a><\/p>\n<h3><strong>8 tips til \u00e5 komme seg ut av forbruksspiralen<\/strong><\/h3>\n<p>For at man skal unng\u00e5 det evigvarende forbrukskj\u00f8ret der det alltid er nye ting man bare m\u00e5 ha, krever det en omstilling i hvordan man ser seg selv som forbruker. Man m\u00e5 v\u00e6re mer bevisst. I artikkelen \u00abLearning Diderot\u00b4s Lesson: Stopping the Upward Creep of Desire\u00bb gir Juliet Shore oss 8 tips til hvordan man kommer seg av forbruksspiralen. Disse tipsene er en fin m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 bukt med forbruksyndromet.<\/p>\n<p><strong>Prinsipp 1: Kontroller lysten<\/strong><br \/>\nV\u00e6r bevisst p\u00e5 hvordan lyst og fristelser skapes og ut\u00f8ves. Det er viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 kvalitet og holdbarhet, framfor at det er nytt og spennende. Samtidig m\u00e5 man ogs\u00e5 sette kj\u00f8pet inn i et langsiktig perspektiv. Vil dette kj\u00f8pet lede til flere kj\u00f8p?<\/p>\n<p><strong>Prinsipp 2: Ekslusivitet i seg selv er ikke kult<\/strong><br \/>\nForbruk signaliserer din smak og sosiale status. Dette vet alle markedsf\u00f8rere. Man vil kj\u00f8pe noe spesielt for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 v\u00e6re som \u00aballe andre\u00bb. Ved \u00e5 kj\u00f8pe eksklusive varer gir du deg hen til den fortellingen man pr\u00f8ver \u00e5 skape om at du er vellykket. Man m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 se forbi symbolene som skapes rundt dagens forbruksvarer, de er kun konstruert. Samtidig er det heller ikke slik at billig er bra. Det er viktig \u00e5 se forskjellen p\u00e5 et produkt som er ekslusivt kun for \u00e5 signalisere noe og et produkt som er ekslusivt fordi det er laget av holdbare materialer som er fremstilt p\u00e5 en mer b\u00e6rekraftig m\u00e5te.<\/p>\n<p><strong>Prinsipp 3: Ta kontrollen<\/strong><br \/>\nTenk over hva du faktisk trenger &#8211; en enkel livsstil kan gi vel s\u00e5 mye glede. Her er det viktig at man ogs\u00e5 snakker om de valgene man tar. Forbruk er en sosial handling, derfor er det viktig at man viser at det er flere som tenker p\u00e5 dette og tar bevisste valg. Da er man med p\u00e5 en trend framfor \u00e5 skille seg ut.<\/p>\n<p><strong>Prinsipp 4: L\u00e5n og bytt<\/strong><br \/>\nBegynn \u00e5 del. Trenger alle i nabolaget en gressklipper n\u00e5r man kun klipper gresset hver 14. dag? Man sparer ufattelig mye ressurser p\u00e5 \u00e5 dele p\u00e5 ting. Start din egen byttegruppe p\u00e5 facebook og inviter alle naboene.<\/p>\n<p><strong>Prinsipp 5: Bli en informert forbruker<\/strong><br \/>\nNeste gang du ser p\u00e5 reklamene, pr\u00f8v \u00e5 analysere dem. Hva vil de ha oss til \u00e5 tro? Hva vil de ha oss til \u00e5 f\u00f8le? Ikke la deg forf\u00f8re. Hva er den egentlige kostnaden av dette produktet for b\u00e5de mennesker og milj\u00f8? Det er f\u00f8rst n\u00e5r du vet dette at man kan ta velinformerte og bevisste valg.<\/p>\n<p><strong>Prinsipp 6: Unng\u00e5 \u00abshopping-terapi\u00bb<\/strong><br \/>\nHvis man leser unge jenters beskrivelse av interesser i dag finner man ofte shopping h\u00f8yt oppe p\u00e5 lista. Shopping har blitt en hobby. I dagens samfunn er \u00abshopping\u00bb svaret p\u00e5 alt. Har du gjort noe bra trenger du bel\u00f8nning, har du det vanskelig trenger du noe som muntrer deg opp. For noen utvikler dette seg til en alvorlig lidelse. Unng\u00e5 impulskj\u00f8p. F\u00e5r du lyst p\u00e5 noe, vent et par dager \u00e5 se om du fortsatt mener at du trenger det.<\/p>\n<p><strong>Prinsipp 7: Tenk nytt om h\u00f8ytider og sermonier<\/strong><br \/>\nEt steg i riktig retning er \u00e5 tenke over hvordan sermonier og h\u00f8ytider er formet av kommersielle interesser. Bryllup, p\u00e5ske, konfirmasjoner, d\u00e5p og ikke minst jul. L\u00e6r mer om det egentlige opphavet til sermonien eller h\u00f8ytiden &#8211; foresl\u00e5 en mindre kommersiell feiring.<br \/>\n<strong>Prinsipp 8: Fungerer jobb-og-bruk?<\/strong><br \/>\n\u00c5 bruke mindre krever tid. N\u00e5r man er fanget i tidsklemma krever dette ofte raske og enkle l\u00f8sninger. Man kj\u00f8per seg tid gjennom \u00e5 la andre gj\u00f8re husarbeidet og forberede maten. Alt skal v\u00e6re tilgjengelig og man m\u00e5 jobbe nok til \u00e5 kunne ha r\u00e5d til godene. Vurder \u00e5 jobbe mindre og leve mer.<br \/>\n&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Gr\u00f8nne Jenter ble invitert til \u00e5 skrive en artikkel i siste utgaven av tidsskriftet Fett. Denne utgaven har natur og milj\u00f8 som tema. Ingenting gleder vel oss mer! Les innlegget under og plukk med deg bladet fra n\u00e6rmeste kiosk!<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[6],"tags":[887,919,79,920,251,670,921,918,93,922],"class_list":["post-2698","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arkiv","tag-feminisme","tag-fett","tag-forbruk","tag-forbruksvekst","tag-gront-forbruk","tag-kvinner","tag-miljoskadelig","tag-okofeminisme","tag-shopping","tag-vekst"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2698","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=2698"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/2698\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=2698"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=2698"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=2698"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}