{"id":1144,"date":"2014-02-02T12:00:40","date_gmt":"2014-02-02T11:00:40","guid":{"rendered":"http:\/\/gronnejenter.no\/?p=1144"},"modified":"2014-02-02T12:00:40","modified_gmt":"2014-02-02T11:00:40","slug":"anna-jostein-gaarders-klimafabel","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/?p=1144","title":{"rendered":"Anna. Jostein Gaarders klimafabel"},"content":{"rendered":"
\"1000019_10151852509691289_1421828144_n\"<\/a>
Bildet er tatt av Darin Burch i Parque del Retiro, Madrid<\/figcaption><\/figure>\n

Hvis\u00a0Kabalmysteriet<\/em>\u00a0var en bibel, var Jostein Gaarder min Jesus. Derfor var forventningen til\u00a0Anna. En fabel om klodens klima og milj\u00f8\u00a0<\/em>ikke ulik den til de som venter p\u00e5 Messias. Jeg ble intet mindre enn vill av glede da Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, ba meg anmelde boken til hjemmesiden deres (kanskje jeg burde kalle den v\u00e5r, da jeg er litt mer enn litt involvert i Spire). Jeg tenkte at jeg gjerne ville dele mine tanker om boken her ogs\u00e5. Hva synes du?<\/p>\n

Julen som gikk hadde fryktelig mildt og v\u00e5tt v\u00e6r. Det kom som et sjokk p\u00e5 meg som sn\u00f8vant Osloborger. N\u00e5 er det ikke slik at en vinters v\u00e6r er det samme som klodens klima. Allikevel ga julen 2013 oss en forsmak p\u00e5 hvordan vintrene mest sannsynlig kommer til \u00e5 arte seg for v\u00e5re oldebarn. Gjennom boken Anna \u2013 en fabel om klodens klima og milj\u00f8 har ogs\u00e5 Jostein Gaarder til hensikt \u00e5 gi oss som er verdensborgere i dag en ide om hvordan livet blir, til de som er en forlengelse av oss.<\/p>\n

I denne fabelen av en roman blir leseren presentert for samtidsjenta Anna. En jente fra Valdres med usedvanlig god fantasi og livlige dr\u00f8mmer. Anna dr\u00f8mmer nemlig at hun er sitt eget oldebarn; Nova, 80 \u00e5r frem i tid \u2013 og Nova er forbanna. Forbanna p\u00e5 Olla (oldemor) og de andre menneskene som levde tre generasjoner f\u00f8r henne. De kunne stanset de prosessene som ledet til den verdenen Anna m\u00e5 forholde seg til. En verden hvor tusenvis av plante- og dyrearter er blitt utryddet. \u00a0Hvor hele \u00f8kosystemer er \u00f8delagt, fjell er blitt til skog, og millioner av mennesker er p\u00e5 flukt fra sine ulevelige hjemland. Hvordan kan Anna bruke sitt framsyn til \u00e5 redde Nova fra den verden hun er p\u00e5 vei til \u00e5 arve?<\/p>\n

Anna er definitivt ikke Gaarders st\u00f8rste verk. Den er faktisk p\u00e5 arme 222 sider i bittelille A5-format. Den er heller ikke st\u00f8rst i metaforisk forstand.\u00a0 Boken\u00a0Anna<\/em>\u00a0befinner seg blant verdensomspennende bestselgere og tilsl\u00f8rte verdensbekjennelser som\u00a0Sofies verden<\/em>\u00a0<\/i>og\u00a0Kabalmysteriet<\/em>\u00a0i Gaarders m\u00f8ysommelig oppbygde arsenal av genialiteter siden debuten i 1986 med\u00a0Diagnosen og andre noveller.<\/em>\u00a0Anna <\/em>stiller her i en klasse for seg selv. For hvordan skriver man egentlig en barneroman om noe s\u00e5 konkret som v\u00e5r tids mest omfattende globale utfordring p\u00e5 en subtil og ikke moraliserende m\u00e5te? Gaarder har mestret denne oppgaven mange ganger. Han har p\u00e5 de mest finurlige vis gjort veldig voksne temaer tilgjengelige for barn. Viktige temaer som religion, filosofi, d\u00f8d og kj\u00e6rlighet.\u00a0 I mange av b\u00f8kene hans kan man lese en abstrakt erkjennelse av menneskets tilh\u00f8righet til verden, og hvor dyrebar den er for oss. En av mine favorittanker fra forfatterens side, er den om at hver gang et barn kommer til verden er det ikke bare verden som blir skjenket et nytt barn, men ogs\u00e5 barnet f\u00e5r en flunkende ny klode i sin favn.<\/p>\n

I\u00a0Anna<\/em>\u00a0<\/i>\u2013 er denne kloden barnet f\u00e5r i favnen ene og alene hovedfokus.\u00a0Sofies Verden<\/em>\u00a0<\/i>var verdens mest solgte bok i 1995 \u2013 og har skapt utallige sm\u00e5 filosofer blant de yngste- og eldste. Klarer\u00a0Anna<\/em>\u00a0\u00e5 vekke den samme interessen for kloden, og lage en liten h\u00e6rskare av unge klimaaktivister og ansvarsfulle verdensborgere? Tidvis skinner oppgavens vanskelige natur igjennom. Bokens kritikk av m\u00e5ten menneskene behandler kloden p\u00e5, er alt annet enn subtil. For hvordan flyter en kritikk av klimakvotesystemet og den egosentriske menneskenaturen p\u00e5 skj\u00f8nnlitter\u00e6rt vis?<\/p>\n

Tematikken veksler mellom en dr\u00f8mmende fortelling om Annas liv, moralfilosofiske beretninger i kjent Gaardiansk stil og hardcore klimavitenskaplige fakta. \u00a0M\u00e5ten Gaarder leker med spr\u00e5ket i boken gj\u00f8r meg faktisk b\u00e5de flau, lattermild og fascinert p\u00e5 en gang. Spr\u00e5ket er lettfattelig og lekent, og i likhet med bokens tematikk veksler det drastisk. Her tillater Gaarder seg \u00e5 bruke engelske ord og popul\u00e6ruttrykk fra milj\u00f8bevegelsen og \u00f8konomisk teori som\u00a0gamification<\/em>, blandet med ungdommelig tale fra bokens karakterer. Denne blandingen av sv\u00e6rt ulike ord gir spr\u00e5ket i boken et ganske annerledes preg enn det jordn\u00e6re og lett tilgjengelige, men undrende og poetiske spr\u00e5ket som pleier \u00e5 karakterisere Gaarders verker.<\/p>\n

Den store variasjonen i spr\u00e5ket gj\u00f8r lesingens flyt en tanke mer stakkato \u2013 jeg kommer ut av bokens virkelighet n\u00e5r stilen bryter, raskere enn ved en bok med mer harmoniserende stil. Likevel f\u00f8rer denne skrivem\u00e5ten til at leseren blir introdusert for viktige begrep og fakta som aktive i milj\u00f8bevegelsen er de som kjenner best til. Selv om boken er miniatyr og bryter spr\u00e5kstil, mangler det ikke p\u00e5 undrende og sl\u00e5ende moralpoeng \u2013 Gaarders egen spesialitet.\u00a0 Min favoritt er kanskje en omskriving av gjensidighetsprinsippet:<\/p>\n

Du skal gj\u00f8re mot andre som du vil at andre skal gj\u00f8re mot deg. Men den gylne regel kan ikke lenger bare ha en horisontal dimensjon \u2013 alts\u00e5 et \u201cvi\u201d og \u201cde andre\u201d. Det begynner \u00e5 g\u00e5 opp for oss at gjensidighetsprinsippet ogs\u00e5 har en vertikal dimensjon: Du skal gj\u00f8re mot neste generasjon slik du hadde \u00f8nsket at forrige generasjon hadde gjort mot meg\u2026 Hele menneskeheten lever ikke p\u00e5 \u00e9n gang. Det har levd mennesker her f\u00f8r oss, noen lever n\u00e5, og noen skal leve etter oss. Men ogs\u00e5 de som kommer etter oss er v\u00e5re medmennesker.<\/em><\/p>\n

Dermed har Gaarder skapt en helt logisk og intuitiv forlengelse av kanskje det eneste prinsippet man kan enes om p\u00e5 tvers av livssyn. P\u00e5 den m\u00e5ten har han gitt milj\u00f8bevegelsen et moralsk belegg for v\u00e5re fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 initiere politiske handlingsinsentiv i dag som tar vare p\u00e5 den neste generasjonen. Spires kampanje for en ombudsperson for framtidige generasjoner deriblant. Gaarder fletter sammen teori fra mange relevante fagfelt p\u00e5 flere niv\u00e5er i boken. B\u00e5de psykologisk og \u00f8konomisk teori er godt representert. I karakterenes liv, i de moralske poeng og i bokens handling og tematikk. M\u00e5ten poengene gir gjenklang p\u00e5 ulike niv\u00e5er i boken og at fortellingene om Anna og Novas liv er parallelle \u2013 gir meg den kjente f\u00f8lelsen av kribling i magen, som Gaarders b\u00f8ker ofte gir meg. Det er f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 et resonnement som er akkurat litt utenfor det jeg selv har forst\u00e5tt til n\u00e5. Det er en f\u00f8lelse av at verden henger sammen og er logisk \u2013 og en f\u00f8lelse som gj\u00f8r at jeg blir sterk i tanken, og handlekraftig.<\/p>\n

Klimaproblematikken blir skildret i denne boken som en klimakamp. Menneskets kamp for \u00e5 bevare en verden vi med omsorg kan gi v\u00e5re neste i hende.\u00a0Anna<\/em>\u00a0<\/i>viser hvordan vi kanskje er n\u00f8dt til \u00e5 spille p\u00e5 lag med menneskenaturen, istedenfor mot den, for \u00e5 l\u00f8se klimaproblematikken. Den viser hvordan v\u00e5r evne til \u00e5 visualisere v\u00e5re egne oldebarn kan v\u00e6re en \u00f8yne\u00e5pnende port til \u00e5 forst\u00e5 at det faktisk er\u00a0forlengelsen oss selv <\/em>dagens livsstil rammer.\u00a0Anna<\/em>\u00a0<\/i>er ei bok som utfordrer menneskene til \u00e5 snu livstrenden vi har surra oss inn. Bokens n\u00e6rhet i tid (Anna lever i \u00e5r 2012) underbygger f\u00f8lelsen av at det boken skildrer faktisk gjelder leseren selv.<\/p>\n

Jeg sa at boken stilte i en klasse for seg selv \u2013 og det gj\u00f8r den p\u00e5 mange m\u00e5ter. Det er kanskje ikke Jostein Gaarders st\u00f8rste litter\u00e6re verk. Allikevel skal han h\u00f8ste kredibilitet for at han velger \u00e5 bruke sin fantasi og arbeidstid til \u00e5 skrive om klimakampen. Et tema som p\u00e5 finurlig vis er blitt vanskelig \u00e5 prate om p\u00e5 en appellerende m\u00e5te. Det er mitt store h\u00e5p at denne lille bok havner i mange sm\u00e5 og store hender. Den er \u00e5 anbefale p\u00e5 det varmeste, og liker man den ikke kan man tr\u00f8ste seg med at den er rask lesning. I tillegg er veien fra holdning til handling gjort lynende kort \u2013 da Gaarder lister opp en rekke milj\u00f8organisasjoner p\u00e5 siste side. Deriblant Spire. Da gjenst\u00e5r det bare \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 at en nyvunnet\u00a0klimaaktivist<\/em>\u00a0snart finner veien fra fabelen til Spirekontoret.<\/p>\n

\"Elvelangs,<\/a>
Bildet er tatt av Trine Gr\u00fcner da Spire stod p\u00e5 stand ved DogA p\u00e5 Elvenlangs. September 2013<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hvis\u00a0Kabalmysteriet\u00a0var en bibel, var Jostein Gaarder min Jesus. Derfor var forventningen til\u00a0Anna. En fabel om klodens klima og milj\u00f8\u00a0ikke ulik den til de som venter p\u00e5 Messias.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[6],"tags":[676,677,678,679,680,20],"class_list":["post-1144","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arkiv","tag-anna","tag-bokanmeldelse","tag-filosofi","tag-gjensidighetsprinsippet","tag-jostein-gaarder","tag-klima"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1144","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1144"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1144\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1144"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1144"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.xn--grnnejenter-hgb.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1144"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}